Salmenes 12

1 Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.

To him that excelleth upon the eight tune. A Psalme of Dauid. Helpe Lord, for there is not a godly man left: for the faithfull are fayled from among the children of men.

2 Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.

They speake deceitfully euery one with his neighbour, flattering with their lips, and speake with a double heart.

3 Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,

The Lord cut off all flattering lippes, and the tongue that speaketh proude things:

4 deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»

Which haue saide, With our tongue will we preuaile: our lippes are our owne: who is Lord ouer vs?

5 «For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»

Now for the oppression of the needy, and for the sighes of the poore, I will vp, sayeth the Lord, and will set at libertie him, whom the wicked hath snared.

6 Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.

The wordes of the Lord are pure wordes, as the siluer, tried in a fornace of earth, fined seuen folde.

7 Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.

Thou wilt keepe them, O Lord: thou wilt preserue him from this generation for euer.

8 Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.

The wicked walke on euery side: when they are exalted, it is a shame for the sonnes of men.