Salmenes 12

1 Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.

Unto the end; for the octave, a psalm for David. Save me, O Lord, for there is now no saint: truths are decayed from among the children of men.

2 Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.

They have spoken vain things every one to his neighbour: with deceitful lips, and with a double heart have they spoken.

3 Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,

May the Lord destroy all deceitful lips, and the tongue that speaketh proud things.

4 deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»

Who have said: We will magnify our tongue; our lips are our own; who is Lord over us?

5 «For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»

By reason of the misery of the needy, and the groans of the poor, now will I arise, saith the Lord. I win set him in safety; I will deal confidently in his regard.

6 Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.

The words of the Lord are pure words: as silver tried by the fire, purged from the earth refined seven times.

7 Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.

Thou, O Lord, wilt preserve us: and keep us from this generation for ever.

8 Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.

The wicked walk round about: according to thy highness, thou best multiplied the children of men.