Salmenes 12

1 Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.

Katoeng kruek zaehoikung hanah, Shemenith hoi sak koi David ih saam laa. Angraeng, na bom ah, Angraeng zii kami om ai boeh: oep ohhaih loe kaminawk salak hoiah anghmat boih boeh.

2 Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.

Nihcae loe a imtaeng kaminawk hoi avang ai lok to apaeh o: amsawnlok thuihaih pahni, poek angphaehaih palungthin hoiah lok to apaeh o.

3 Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,

Pazawk hanah thuithaihaih pahni hoi palai to a tawnh o, mi mah doeh pakaa thai mak ai; aicae nuiah mi maw angraeng ah ka om vop?

4 deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»

tiah thui kaminawk ih, amsawnlok thuihaih pahninawk boih to Angraeng mah aat pae tih; amoekhaih palai doeh aat pae tih:

5 «For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»

Amtang kami mah tong ih pacaekthlaekhaih, tidoeh tawn ai kami qahhaih lok pongah, vaihi kang thawk han boeh; anih pacaekthlaek kami ban thung hoiah amtang kami to ka pakaa han, tiah Angraeng mah thuih.

6 Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.

Angraeng ih loknawk loe ciim: amlai long hmai kamngaeh thungah vai sarihto atui pakaw ih, sumkanglung tui hoiah anghmong.

7 Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.

Aw Angraeng, nihcae to na khen ueloe, nihcae to hae kaminawk khae hoiah dungzan khoek to na pakaa poe tih.

8 Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.

Tidoeh avang ai kaminawk pakoehhaih atue phak naah, poeksae kaminawk loe ahmuen kruekah azatpawhaih hoiah caeh o tih.