Salmenes 119
1 Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
(Alef) Yolda mukemmel bolghanlar, Perwerdigar Tewrat-qanunida mangidighanlar bextliktur!
2 Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
Uning agah-guwahlirini tutqanlar, Uni chin qelbi bilen izdigenler,
3 dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
Héchbir heqsizliqni qilmighanlar bextliktur! Ular uning yollirida mangidu.
4 Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
Körsetmiliringge estayidil emel qilishimiz üchün, Özüng ularni békitkensen.
5 Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
Ah, yollirimning yönilishi belgilimiliringge emel qilishqa békitilgey!
6 Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
Shuning bilen barliq emr-permanliringni etiwarlisam, Men yerge qarap qalmaymen.
7 Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
Séning heqqaniy hökümliringni öginip, Durus köngüldin Sanga teshekkür éytimen.
8 Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
Men belgilimiliringni choqum tutimen; Méni pütünley tashliwetmigeysen!
9 Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
(Bet) Yash bir yigit qandaq qilip öz yolini pak tutalaydu? Séning söz-kalamingni anglap emel qilish bilenla.
10 Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
Pütün qelbim bilen men Séni izdidim; Méni emrliringdin adashturmighaysen;
11 I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
Gunah qilip Sanga qarshi chiqmasliqim üchün, Sözüngni könglümge mehkem püküwaldim.
12 Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
Mubarekdursen Perwerdigar, Manga Öz belgilimiliringni ögetkeysen.
13 Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
Lewlirim bilen men bayan qilimen, Aghzingdiki barliq hökümliringni.
14 Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
Türlük bayliqlardin shadlan’ghandek, Agah-guwahliqliringgha egeshken yolda shadlandim.
15 På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
Men körsetmiliring üstide séghinip oylinimen; Izliringgha qarap oylinimen.
16 I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
Belgilimiliringni xursenlik dep bilimen; Söz-kalamingni untumaymen.
17 Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
(Gimel) Qulunggha méhribanliqni körsetkeysen, shuning bilen men yashaymen, Kalaminggha boysunimen.
18 Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
Tewrat-qanunungdin karamet sirlarni körüshüm üchün, Közlirimni achqaysen!
19 Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
Men bu dunyada musapirmen; Emrliringni mendin yoshurmighaysen.
20 Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
Hökümliringge herqachan intizar bolup, Yürikim ézilip kétey dep qaldi.
21 Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
Sen lenetke buyrulghan tekebburlargha tenbih bérisen, Ular emrliringdin adiship kétidu.
22 Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
Mendin ahanet hem mesxirini yiraqqa ketküzgeysen; Chünki agah-guwahliqliringni tutimen.
23 Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
Emirler olturup yaman gépimni qilishmaqta; Séning qulung bolsa belgilimiliring üstide séghinip oylaydu.
24 Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
Séning agah-guwahliqliring méning xursenlikim, Méning meslihetchilirimdur.
25 Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
(Dalet) Méning jénim tupraqqa yépishqan; Söz-kalaming boyiche méni yéngilandurghaysen.
26 Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
Öz yollirimni aldingda ochuq bayan qildim, Sen manga jawab berding; Manga belgilimiliringni ögetkeysen.
27 Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
Méni körsetmiliringning yolini chüshinidighan qilghaysen, Andin men karametliring üstide séghinip oylinimen.
28 Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
Jénim qayghu bilen érip kétidu; Söz-kalaming boyiche méni küchlendürgeysen.
29 Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
Mendin aldamchi yolni néri qilghaysen; Shepqet qilip manga Tewrat-qanunungni béghishlighaysen;
30 Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
Men heqiqet-sadaqet yolini talliwaldim; Hökümliringni aldimda qoydum.
31 Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
Agah-guwahliringni ching tutimen; Perwerdigar, méni uyatqa qaldurmighaysen.
32 Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
Sen méning qelbimni keng-azade qilishing bilen, Emrliring yoligha egiship yügürimen.
33 Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
(Xé) I Perwerdigar, belgilimiliringning yolini manga ayan qilghaysen; Men uni axirghiche tutimen.
34 Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
Méni yorutqaysen, men Tewrat-qanunungni tutimen, Shundaqla pütün qelbim bilen uninggha emel qilimen.
35 Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
Méni emrliringning yolida mangidighan qilghaysen; Chünki ularni xursenlik dep bilimen.
36 Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
Méning qelbimni shexsiy menpeetke emes, Belki agah-guwahliqliringgha mayil qilghaysen.
37 Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
Közlirimni saxtini körüshtin yandurghaysen; Méni yolungda janlandurghaysen;
38 Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
Sen qulunggha bolghan wedengni emelge ashurghaysen; Shuning bilen xeqler Sendin eyminidu.
39 Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
Men qorqqan shermendilikni néri ketküzgeysen; Chünki Séning hökümliring eladur.
40 Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
Mana, men körsetmiliringge teshna bolup keldim; Öz heqqaniyitingde méni janlandurghaysen;
41 Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
: (Waw) We méhir-muhebbetliring yénimgha kelsun, i Perwerdigar; Wedeng boyiche nijatliqing yénimgha kelsun;
42 Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
Shunda mende méni mesxire qilghuchigha bergüdek jawab bolidu; Chünki sözüngge tayinimen.
43 Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
We aghzimdin heqiqetning sözini élip tashlimighaysen; Chünki hökümliringge ümid baghlidim;
44 Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
Shunda men Séning Tewrat-qanunungni her qachan tutimen, Berheq, ebedil’ebedgiche tutimen;
45 Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
Shunda men azadilikte mangimen; Chünki körsetmiliringni izdidim.
46 Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
Shunda men padishahlar aldida agah-guwahliqliring toghruluq sözleymen, Bu ishlarda men yerge qarap qalmaymen.
47 Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
We emrliringni xursenlik dep bilimen, Chünki ularni söyüp keldim;
48 Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
Men söyüp kelgen emrliringge qollirimni sozup intilimen, We belgilimiliring üstide séghinip oylinimen.
49 Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
(Zain) Sen qulunggha bergen sözüngni, Yeni manga ümid béghishlighan kalamingni esligeysen.
50 Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
U bolsa derdimge bolghan tesellidur; Chünki söz-wedeng méni janlandurdi.
51 Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
Tekebburlar esheddiy haqaretligini bilen, Lékin Tewrat-qanunungdin héch chetnimidim.
52 Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
Qedimde békitilgen hökümliringni yadimgha keltürdüm, i Perwerdigar, Shundaq qilip özümge teselli berdim.
53 Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
Tewrat-qanunungni tashliwetken reziller wejidin, Otluq ghezep mende qaynap tashti.
54 Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
Musapir bolup turghan jayimda, Körsetmiliring méning naxshilirim boldi.
55 Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
Kéchide, i Perwerdigar, namingni eslep yürdum, Tewrat-qanunungni tutup keldim.
56 Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
Men buninggha nésip boldum, Chünki men körsetmiliringke itaet qilip keldim.
57 Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
(Xet) Özüng méning nésiwemdursen, i Perwerdigar; «Séning söz-kalamingni tutay» — dédim.
58 Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
Men pütün qelbim bilen didaringgha intilip yélindim; Wedeng boyiche manga shapaet körsetkeysen.
59 Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
Men yolliring üstide oylandim, Ayaghlirimni agah-guwahliqliringgha qaritip buridim.
60 Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
Men aldiridim, héch kéchikmidim, Séning emrliringge emel qilishqa.
61 Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
Rezillerning asaretliri méni chirmiwalghini bilen, Men Tewrat-qanunungni héch untumidim.
62 Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
Heqqaniy hökümliring üchün, Tün kéchide teshekkür éytqili qopimen.
63 Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
Men Sendin qorqidighanlarning, Körsetmiliringge egeshkenlerning hemmisining ülpitidurmen.
64 Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
Jahan, i Perwerdigar, Séning özgermes muhebbiting bilen toldi; Manga belgilimiliringni ögetkeysen.
65 Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
(Tet) Söz-kalaming boyiche, i Perwerdigar, Öz qulunggha méhribanliqni körsitip kelgensen.
66 Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
Manga obdan perq étishni we bilimni ögetkeysen; Chünki men emrliringge ishendim.
67 Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
Men azabqa uchrashtin burun yoldin azghan, Biraq hazir sözüngni tutimen.
68 Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
Sen méhribandursen, méhribanliq qilisen, Manga belgilimiliringni ögetkeysen.
69 Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
Tekebburlar manga qara chaplashti; Biraq körsetmiliringge pütün qelbim bilen itaet qilimen.
70 Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
Ularning qelbi tuymas bolup ketti; Biraq men bolsam Tewrat-qanunungni xursenlik dep bilimen.
71 Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
Azabqa uchrighinim yaxshi boldi, Shuning bilen belgilimiliringni ögendim.
72 Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
Men üchün aghzingdiki qanun-telim, Minglighan altun-kümüsh tenggidin ewzeldur.
73 Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
(Yod) Séning qolliring méni yasighan, méni mustehkemlidi; Méni yorutqaysen, emrliringni öginimen.
74 Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
Sendin eyminidighanlar méni körüp shadlinidu; Chünki men söz-kalaminggha ümid baghlap keldim.
75 Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
I Perwerdigar, Séning hökümliringning heqqaniy ikenlikini, Wapadarliqingdin méni azabqa salghiningni bilimen.
76 Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
Ah, qulunggha bergen wedeng boyiche, Özgermes muhebbiting teselliyim bolsun.
77 Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
Méning yashishim üchün, Rehimdilliqliring yénimgha kelsun; Chünki Tewrat-qanunung méning xursenlikimdur.
78 Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
Tekebburlar xijalette qalsun; Chünki ular manga yalghanchiliq bilen tetürlük qilghan; Men bolsam, körsetmiliring üstide séghinip oylinimen.
79 Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
Sendin eyminidighanlar men terepke burulup kelsun; Agah-guwahliqliringni bilgenlermu shundaq bolsun.
80 Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
Könglüm belgilimiliringde mukemmel bolsun; Shuning bilen yerge qarap qalmaymen.
81 Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
(Kaf) Jénim nijatliqinggha telmürüp halidin kétey dewatidu; Men söz-kalaminggha ümid baghlidim.
82 Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
Közüm söz-wedengge telmürüp tügishey dédi, «Sen qachanmu manga teselli bérersen» — dep.
83 For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
Chünki men islinip qurup ketken tulumdek boldum, Biraq belgilimiliringni untumaymen.
84 Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
Qulungning künliri qanche bolidu? Manga ziyankeshlik qilghanlarni qachan jazalaysen?
85 Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
Tekebburlar manga orilarni kolighan; Bu ishlar Tewratinggha muxaliptur;
86 Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
Séning barliq emrliring ishenchliktur; Ular yolsizliq bilen méni qistimaqta; Manga yardem qilghaysen!
87 Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
Ular méni yer yüzidin yoqatqili qil qaldi; Biraq men bolsam, körsetmiliringdin waz kechmidim.
88 Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
Özgermes muhebbiting boyiche méni janlandurghaysen, We aghzingdiki agah-guwahliqliringni tutimen.
89 Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
(Lamed) Menggüge, i Perwerdigar, Söz-kalaming ershlerde békitilgendur.
90 Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
Séning sadaqiting dewrdin-dewrgichidur; Sen yer-zéminni muqim békitkensen, u mewjut bolup turidu.
91 Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
Séning höküm-qanuniyetliring bilen bular bügünki kündimu turidu; Chünki barliq mewjudatlar Séning xizmitingdidur.
92 Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
Séning Tewrat-qanunung xursenlikim bolmighan bolsa, Azabimda yoqap kéter idim.
93 I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
Men Séning körsetmiliringni hergiz untumaymen; Chünki mushular arqiliq manga hayatliq berding;
94 Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
Men Séningkidurmen, méni qutquzghaysen; Chünki men körsetmiliringni izdep keldim.
95 På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
Reziller méni halak qilishni kütmekte; Biraq men agah-guwahliringni könglümde tutup oylaymen.
96 På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
Men hemme mukemmellikning chéki bar dep bilip yettim; Biraq Séning emr-kalaming cheksiz kengdur!
97 Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
(Mem) Ah, méning Tewrat-qanununggha bolghan muhebbitim neqeder chongqurdur! Kün boyi u méning séghinip oylaydighinimdur.
98 Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
Emrliring herdaim men bilen bille turghachqa, Méni düshmenlirimdin dana qilidu;
99 Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
Barliq ustazlirimdin köp yorutulghanmen, Chünki agah-guwahliring séghinishimdur.
100 Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
Men qérilardin köprek chüshinimen, Chünki körsetmiliringge itaet qilip keldim.
101 Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
Söz-kalaminggha emel qilishim üchün, Ayaghlirimni hemme yaman yoldin tarttim.
102 Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
Hökümliringdin héch chiqmidim; Chünki manga ögetken Sen özüngdursen.
103 Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
Sözliring tilimgha shunche shérin tétiydu! Aghzimda heseldin tatliqtur!
104 Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
Körsetmiliringdin men yorutuldum; Shunga barliq saxta yolni öch körimen.
105 Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
(Nun) Söz-kalaming ayighim aldidiki chiragh, Yolumgha nurdur.
106 Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
Qesem ichtim, emel qilimenki, Men heqqaniy hökümliringni tutimen.
107 Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
Zor azab-oqubetlerni chektim, i Perwerdigar; Söz-kalaming boyiche méni janlandurghaysen.
108 Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
Qobul qilghaysen, i Perwerdigar, aghzimdiki xalis qurbanliqlarni, Manga hökümliringni ögetkeysen.
109 Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
Jénimni aliqinimda daim élip yürimen, Biraq Tewrat-qanunungni peqet untumaymen.
110 Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
Reziller men üchün qiltaq qurdi; Biraq körsetmiliringdin adashmidim.
111 Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
Agah-guwahliqliringni miras qilip menggüge qobul qildim; Chünki ular könglümning shadliqidur.
112 Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
Men könglümni belgilimiliringge menggüge [emel qilishqa], Yeni axirghiche emel qilishqa mayil qildim.
113 Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
(Sameq) Ala köngüllerni öch körüp keldim; Söyginim bolsa, Tewrat-qanunungdur.
114 Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
Sen méning dalda jayim, méning qalqanimdursen; Söz-kalaminggha ümid baghlidim.
115 Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
Men Xudayimning emrlirige emel qilishim üchün, Mendin néri bolunglar, i rezillik qilghuchilar!
116 Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
Yashishim üchün, Wedeng boyiche méni yöligeysen; Ümidimning aldida méni yerge qaratmighaysen.
117 Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
Méni qollap quwwetligeysen, shunda men aman-ésen yürimen; We belgilimiliringni herdaim qedirleymen.
118 Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
Belgilimiliringdin azghanlarning hemmisini neziringdin saqit qilding; Chünki ularning aldamchiliqi quruqtur.
119 Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
Sen yer yüzidiki barliq rezillerni dashqaldek shallap tazilaysen; Shunga men agah-guwahliqliringni söyimen.
120 Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
Etlirim Séningdin bolghan eyminishtin titreydu; Hökümliringdin qorqup yürimen.
121 Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
(Ayin) Men durus hökümlerni we adaletni yürgüzdum; Méni ezgüchilerge tashlap qoymighaysen;
122 Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
Öz qulung üchün yaxshiliqqa kapalet bolghaysen; Tekebburlargha méni ezgüzmigeysen.
123 Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
Közüm nijatliqinggha teshna bolup, Hem heqqaniyiting toghruluq wedengge telmürüp tügishey dep qaldi;
124 Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
Özgermes muhebbiting bilen qulunggha muamile qilghaysen; Belgilimiliringni manga ögetkeysen.
125 Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
Men Séning qulungdurmen; Agah-guwahliqliringni bilip yétishim üchün méni yorutqaysen.
126 Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
Perwerdigar heriketke kélish waqti keldi! Chünki ular Tewrat-qanunungni bikar qiliwétidu.
127 Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
Shu sewebtin emrliringni altundin artuq söyimen, Sap altundin artuq söyimen;
128 Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
Shunga hemme ishlarni bashquridighan barliq körsetmiliringni toghra dep bilimen; Barliq saxta yolni öch körimen.
129 Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
(Pé) Agah-guwahliqliring karamettur; Shunga jénim ulargha egishidu.
130 Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
Sözliringning yéshimi nur élip kélidu; Nadanlarnimu yorutidu.
131 Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
Aghzimni échip hasirap kettim, Chünki emrliringge teshna bolup keldim.
132 Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
Namingni söygenlerge bolghan aditing boyiche, Jamalingni men terepke qaritip shepqet körsetkeysen.
133 Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
Qedemlirimni sözüng bilen toghrilighaysen; Üstümge héch qebihlikni höküm sürgüzmigeysen.
134 Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
Méni insanning zulumidin qutuldurghaysen, Shuning bilen Séning körsetmiliringge itaet qilimen.
135 Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
Jamalingning nurini qulungning üstige chachturghaysen; Manga belgilimiliringni ögetkeysen.
136 Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
Közlirimdin yash ériqliri aqidu, Chünki insanlar Tewrat-qanununggha boysunmaydu.
137 Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
(Tsade) Heqqaniydursen, i Perwerdigar; Hökümliring toghridur.
138 Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
Sen agah-guwahliqliringni heqqaniyliqta buyrughan; Ular tolimu ishenchliktur!
139 Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
Otluq muhebbitim özümni yoqitidu, Chünki méni xar qilghuchilar sözliringge pisent qilmaydu.
140 Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
Sözüng toluq sinap ispatlan’ghandur; Shunga qulung uni söyidu.
141 Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
Men tériqtekturmen, kemsitilgenmen, Biraq körsetmiliringni untumaymen.
142 Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
Séning heqqaniyiting ebediy bir heqqaniyettur, Tewrat-qanunung heqiqettur.
143 Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
Péshkellik we azab manga chirmishiwaldi; Biraq emrliring méning xursenliklirimdur.
144 Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
Séning agah-guwahliqliringning heqqaniyliqi ebediydur; Yashighin dep, méni yorutqaysen.
145 Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
(Kof) Men pütün qelbim bilen Sanga nida qildim, i Perwerdigar; Manga jawab bergeysen; Men belgilimiliringni tutimen.
146 Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
Men Sanga nida qilimen; Méni qutquzghaysen; agah-guwahliqliringgha egishimen.
147 Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
Men tang atmay ornumdin turup peryad kötürimen; Söz-kalaminggha ümid baghlidim.
148 Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
Wediliring üstide séghinip oylinish üchün, Tündiki jésekler almashmay turup közüm échilidu.
149 Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
Özgermes muhebbiting boyiche awazimni anglighaysen; I Perwerdigar, hökümliring boyiche méni janlandurghaysen.
150 Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
Qebih niyetke egeshkenler manga yéqinlashti, Ular Tewrat-qanunungdin yiraqtur.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
I Perwerdigar, Sen manga yéqin turisen; Barliq emrliring heqiqettur.
152 Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
Uzundin béri agah-guwahliqliringdin ögendimki, Ularni menggüge inawetlik qilghansen.
153 Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
(Resh) Méning xar bolghinimni körgeysen, méni qutuldurghaysen; Chünki Tewrat-qanunungni untumidim.
154 Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
Méning dewayimni sorighaysen, hemjemet bolup méni qutquzghaysen; Wedeng boyiche méni janlandurghaysen.
155 Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
Nijatliq rezillerdin yiraqtur; Chünki ular belgilimiliringni izdimeydu.
156 Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
Rehimdilliqliring köptur, i Perwerdigar; Hökümliring boyiche méni janlandurghaysen.
157 Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
Manga ziyankeshlik qilghuchilar hem méni xar qilghuchilar köptur; Biraq agah-guwahliqliringdin héch chetnimidim.
158 Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
Men asiyliq qilghuchilargha qarap yirgendim, Chünki ular sözüngni tutmaydu.
159 Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
Séning körsetmiliringni shunche söygenlikimni körgeysen; Özgermes muhebbiting boyiche méni janlandurghaysen, i Perwerdigar.
160 Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
Söz-kalamingni mujessemligende andin heqiqet bolur; Séning herbir adil hökümüng ebediydur.
161 Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
(Shiyn) Emirler bikardin-bikar manga ziyankeshlik qilidu; Biraq yürikim kalaming aldidila titreydu.
162 Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
Birsi zor olja tapqandek, Wedengdin xushallinimen.
163 Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
Saxtiliqtin nepretlinip yirginimen; Söyginim Tewrat-qanunungdur.
164 Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
Heqqaniy hökümliring tüpeylidin, Künde yette qétim Séni medhiyileymen.
165 Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
Tewratingni söygenlerning zor xatirjemliki bar; Héch nerse ularni putliyalmas.
166 Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
Men nijatliqinggha ümid baghlap küttüm, i Perwerdigar, Emrliringge emel qilip.
167 Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
Jénim agah-guwahliqliringgha egishidu, Ularni intayin söyimen.
168 Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
Barliq yollirim aldingda bolghach, Körsetmiliring hem agah-guwahliqliringgha egishimen.
169 Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
(Taw) Méning peryadim aldinggha yéqin kelsun, i Perwerdigar; Kalaming boyiche méni yorutqaysen.
170 Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
Yélinishim aldinggha kelsun; Wedeng boyiche méni qutuldurghaysen.
171 Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
Manga belgilimiliringni ögitishing üchün, Lewlirimdin medhiyiler urghup chiqidu.
172 Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
Tilim sözüngni küylep naxsha éytidu, Chünki emrliringning hemmisi heqqaniydur.
173 Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
Qolung manga yardemge teyyar bolsun; Chünki men körsetmiliringni talliwaldim.
174 Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
Men nijatliqinggha telmürüp teshna bolup keldim, i Perwerdigar; Séning Tewrating méning xursenlikimdur.
175 Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
Jénim yashisun, u Séni medhiyileydu, Séning hökümliring manga yardem qilsun.
176 Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.
Men yoldin adashqan qoydek temtirep qaldim; Qulungni izdigeysen; Chünki emrliringni untup qalghinim yoq.
