Salmenes 119
1 Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
Alleluia. ALEPH. Beati immaculati in via: qui ambulant in lege Domini.
2 Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
Beati, qui scrutantur testimonia eius: in toto corde exquirunt eum.
3 dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
Non enim qui operantur iniquitatem, in viis eius ambulaverunt.
4 Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
Tu mandasti mandata tua custodiri nimis.
5 Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
Utinam dirigantur viæ meæ, ad custodiendas iustificationes tuas.
6 Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
Tunc non confundar, cum perspexero in omnibus mandatis tuis.
7 Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
Confitebor tibi in directione cordis: in eo quod didici iudicia iustitiæ tuæ.
8 Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
Iustificationes tuas custodiam: non me derelinquas usquequaque.
9 Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
BETH. In quo corrigit adolescentior viam suam? in custodiendo sermones tuos.
10 Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
In toto corde meo exquisivi te: ne repellas me a mandatis tuis.
11 I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
In corde meo abscondi eloquia tua: ut non peccem tibi.
12 Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
Benedictus es Domine: doce me iustificationes tuas.
13 Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
In labiis meis, pronunciavi omnia iudicia oris tui.
14 Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
In via testimoniorum tuorum delectatus sum, sicut in omnibus divitiis.
15 På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
In mandatis tuis exercebor: et considerabo vias tuas.
16 I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
In iustificationibus tuis meditabor: non obliviscar sermones tuos.
17 Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
GHIMEL. Retribue servo tuo, vivifica me: et custodiam sermones tuos.
18 Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
Revela oculos meos: et considerabo mirabilia de lege tua.
19 Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
Incola ego sum in terra: non abscondas a me mandata tua.
20 Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
Concupivit anima mea desiderare iustificationes tuas, in omni tempore.
21 Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
Increpasti superbos: maledicti qui declinant a mandatis tuis.
22 Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
Aufer a me opprobrium, et contemptum: quia testimonia tua exquisivi.
23 Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
Etenim sederunt principes, et adversum me loquebantur: servus autem tuus exercebatur in iustificationibus tuis.
24 Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
Nam et testimonia tua meditatio mea est: et consilium meum iustificationes tuæ.
25 Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
DALETH. Adhæsit pavimento anima mea: vivifica me secundum verbum tuum.
26 Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
Vias meas enunciavi, et exaudisti me: doce me iustificationes tuas.
27 Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
Viam iustificationum tuarum instrue me: et exercebor in mirabilibus tuis.
28 Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
Dormitavit anima mea præ tædio: confirma me in verbis tuis.
29 Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
Viam iniquitatis amove a me: et de lege tua miserere mei.
30 Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
Viam veritatis elegi: iudicia tua non sum oblitus.
31 Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
Adhæsi testimoniis tuis Domine: noli me confundere.
32 Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
Viam mandatorum tuorum cucurri, cum dilatasti cor meum.
33 Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
HE. Legem pone mihi Domine viam iustificationum tuarum: et exquiram eam semper.
34 Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
Da mihi intellectum, et scrutabor legem tuam: et custodiam illam in toto corde meo.
35 Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
Deduc me in semitam mandatorum tuorum: quia ipsam volui.
36 Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
Inclina cor meum in testimonia tua: et non in avaritiam.
37 Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
Averte oculos meos ne videant vanitatem: in via tua vivifica me.
38 Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
Statue servo tuo eloquium tuum, in timore tuo.
39 Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
Amputa opprobrium meum, quod suspicatus sum: quia iudicia tua iucunda.
40 Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
Ecce concupivi mandata tua: in æquitate tua vivifica me.
41 Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
VAU. Et veniat super me misericordia tua Domine: salutare tuum secundum eloquium tuum.
42 Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
Et respondebo exprobrantibus mihi verbum: quia speravi in sermonibus tuis.
43 Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
Et ne auferas de ore meo verbum veritatis usquequaque: quia in iudiciis tuis supersperavi.
44 Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
Et custodiam legem tuam semper: in sæculum et in sæculum sæculi.
45 Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
Et ambulabam in latitudine: quia mandata tua exquisivi.
46 Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
Et loquebar in testimoniis tuis in conspectu regum: et non confundebar.
47 Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
Et meditabar in mandatis tuis, quæ dilexi.
48 Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
Et levavi manus meas ad mandata tua, quæ dilexi: et exercebar in iustificationibus tuis.
49 Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
ZAIN. Memor esto verbi tui servo tuo, in quo mihi spem dedisti.
50 Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
Hæc me consolata est in humilitate mea: quia eloquium tuum vivificavit me.
51 Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
Superbi inique agebant usquequaque: a lege autem tua non declinavi.
52 Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
Memor fui iudiciorum tuorum a sæculo Domine: et consolatus sum.
53 Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
Defectio tenuit me, pro peccatoribus derelinquentibus legem tuam.
54 Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
Cantabiles mihi erant iustificationes tuæ, in loco peregrinationis meæ.
55 Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
Memor fui nocte nominis tui Domine: et custodivi legem tuam.
56 Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
Hæc facta est mihi: quia iustificationes tuas exquisivi.
57 Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
HETH. Portio mea Domine, dixi custodire legem tuam.
58 Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
Deprecatus sum faciem tuam in toto corde meo: miserere mei secundum eloquium tuum.
59 Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
Cogitavi vias meas: et converti pedes meos in testimonia tua.
60 Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
Paratus sum, et non sum turbatus: ut custodiam mandata tua.
61 Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
Funes peccatorum circumplexi sunt me: et legem tuam non sum oblitus.
62 Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
Media nocte surgebam ad confitendum tibi, super iudicia iustificationis tuæ.
63 Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
Particeps ego sum omnium timentium te: et custodientium mandata tua.
64 Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
Misericordia tua Domine plena est terra: iustificationes tuas doce me.
65 Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
TETH. Bonitatem fecisti cum servo tuo Domine, secundum verbum tuum.
66 Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
Bonitatem, et disciplinam, et scientiam doce me: quia mandatis tuis credidi.
67 Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
Priusquam humiliarer ego deliqui: propterea eloquium tuum custodivi.
68 Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
Bonus es tu: et in bonitate tua doce me iustificationes tuas.
69 Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
Multiplicata est super me iniquitas superborum: ego autem in toto corde meo scrutabor mandata tua.
70 Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
Coagulatum est sicut lac cor eorum: ego vero legem tuam meditatus sum.
71 Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
Bonum mihi quia humiliasti me: ut discam iustificationes tuas.
72 Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
Bonum mihi lex oris tui, super millia auri, et argenti.
73 Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
IOD. Manus tuæ fecerunt me, et plasmaverunt me: da mihi intellectum, et discam mandata tua.
74 Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
Qui timent te videbunt me, et lætabuntur: quia in verba tua supersperavi.
75 Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
Cognovi Domine quia æquitas iudicia tua: et in veritate tua humiliasti me.
76 Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
Fiat misericordia tua ut consoletur me, secundum eloquium tuum servo tuo.
77 Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
Veniant mihi miserationes tuæ, et vivam: quia lex tua meditatio mea est.
78 Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
Confundantur superbi, quia iniuste iniquitatem fecerunt in me: ego autem exercebor in mandatis tuis.
79 Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
Convertantur mihi timentes te: et qui noverunt testimonia tua.
80 Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
Fiat cor meum immaculatum in iustificationibus tuis, ut non confundar.
81 Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
CAPH. Defecit in salutare tuum anima mea: et in verbum tuum supersperavi.
82 Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
Defecerunt oculi mei in eloquium tuum, dicentes: Quando consolaberis me?
83 For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
Quia factus sum sicut uter in pruina: iustificationes tuas non sum oblitus.
84 Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
Quot sunt dies servi tui: quando facies de persequentibus me iudicium?
85 Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
Narraverunt mihi iniqui fabulationes: sed non ut lex tua.
86 Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
Omnia mandata tua veritas: inique persecuti sunt me, adiuva me.
87 Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
Paulominus consummaverunt me in terra: ego autem non dereliqui mandata tua.
88 Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
Secundum misericordiam tuam vivifica me: et custodiam testimonia oris tui.
89 Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
LAMED. In æternum Domine, verbum tuum permanet in cælo.
90 Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
In generationem et generationem veritas tua: fundasti terram, et permanet.
91 Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
Ordinatione tua perseverat dies: quoniam omnia serviunt tibi.
92 Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
Nisi quod lex tua meditatio mea est: tunc forte periissem in humilitate mea.
93 I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
In æternum non obliviscar iustificationes tuas: quia in ipsis vivificasti me.
94 Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
Tuus sum ego, salvum me fac: quoniam iustificationes tuas exquisivi.
95 På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
Me expectaverunt peccatores ut perderent me: testimonia tua intellexi.
96 På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
Omnis consummationis vidi finem: latum mandatum tuum nimis.
97 Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
MEM. Quomodo dilexi legem tuam Domine? tota die meditatio mea est.
98 Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
Super inimicos meos prudentem me fecisti mandato tuo: quia in æternum mihi est.
99 Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
Super omnes docentes me intellexi: quia testimonia tua meditatio mea est.
100 Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
Super senes intellexi: quia mandata tua quæsivi.
101 Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
Ab omni via mala prohibui pedes meos: ut custodiam verba tua.
102 Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
A iudiciis tuis non declinavi: quia tu legem posuisti mihi.
103 Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
Quam dulcia faucibus meis eloquia tua, super mel ori meo!
104 Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
A mandatis tuis intellexi: propterea odivi omnem viam iniquitatis.
105 Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
NUN. Lucerna pedibus meis verbum tuum, et lumen semitis meis.
106 Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
Iuravi, et statui custodire iudicia iustitiæ tuæ.
107 Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
Humiliatus sum usquequaque Domine: vivifica me secundum verbum tuum.
108 Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
Voluntaria oris mei beneplacita fac Domine: et iudicia tua doce me.
109 Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
Anima mea in manibus meis semper: et legem tuam non sum oblitus.
110 Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
Posuerunt peccatores laqueum mihi: et de mandatis tuis non erravi.
111 Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
Hereditate acquisivi testimonia tua in æternum: quia exultatio cordis mei sunt.
112 Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
Inclinavi cor meum ad faciendas iustificationes tuas in æternum, propter retributionem.
113 Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
SAMECH. Iniquos odio habui: et legem tuam dilexi.
114 Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
Adiutor, et susceptor meus es tu: et in verbum tuum supersperavi.
115 Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
Declinate a me maligni: et scrutabor mandata Dei mei.
116 Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
Suscipe me secundum eloquium tuum, et vivam: et non confundas me ab expectatione mea.
117 Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
Adiuva me, et salvus ero: et meditabor in iustificationibus tuis semper.
118 Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
Sprevisti omnes discedentes a iudiciis tuis: quia iniusta cogitatio eorum.
119 Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
Prævaricantes reputavi omnes peccatores terræ: ideo dilexi testimonia tua.
120 Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
Confige timore tuo carnes meas: a iudiciis enim tuis timui.
121 Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
AIN. Feci iudicium et iustitiam: non tradas me calumniantibus me.
122 Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
Suscipe servum tuum in bonum: non calumnientur me superbi.
123 Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
Oculi mei defecerunt in salutare tuum: et in eloquium iustitiæ tuæ.
124 Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
Fac cum servo tuo secundum misericordiam tuam: et iustificationes tuas doce me.
125 Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
Servus tuus sum ego: da mihi intellectum, ut sciam testimonia tua.
126 Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
Tempus faciendi Domine: dissipaverunt legem tuam.
127 Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
Ideo dilexi mandata tua, super aurum et topazion.
128 Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
Propterea ad omnia mandata tua dirigebar: omnem viam iniquam odio habui.
129 Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
PHE. Mirabilia testimonia tua: ideo scrutata est ea anima mea.
130 Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
Declaratio sermonum tuorum illuminat: et intellectum dat parvulis.
131 Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
Os meum aperui, et attraxi spiritum: quia mandata tua desiderabam.
132 Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
Aspice in me, et miserere mei, secundum iudicium diligentium nomen tuum.
133 Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
Gressus meos dirige secundum eloquium tuum: et non dominetur mei omnis iniustitia.
134 Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
Redime me a calumniis hominum: ut custodiam mandata tua.
135 Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
Faciem tuam illumina super servum tuum: et doce me iustificationes tuas.
136 Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
Exitus aquarum deduxerunt oculi mei: quia non custodierunt legem tuam.
137 Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
SADE. Iustus es Domine: et rectum iudicium tuum.
138 Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
Mandasti iustitiam testimonia tua: et veritatem tuam nimis.
139 Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
Tabescere me fecit zelus meus: quia obliti sunt verba tua inimici mei.
140 Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
Ignitum eloquium tuum vehementer: et servus tuus dilexit illud.
141 Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
Adolescentulus sum ego, et contemptus: iustificationes tuas non sum oblitus.
142 Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
Iustitia tua, iustitia in æternum: et lex tua veritas.
143 Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
Tribulatio, et angustia invenerunt me: mandata tua meditatio mea est.
144 Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
Æquitas testimonia tua in æternum: intellectum da mihi, et vivam.
145 Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
COPH. Clamavi in toto corde meo, exaudi me Domine: iustificationes tuas requiram.
146 Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
Clamavi ad te, salvum me fac: ut custodiam mandata tua.
147 Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
Præveni in maturitate, et clamavi: quia in verba tua supersperavi.
148 Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
Prævenerunt oculi mei ad te diluculo: ut meditarer eloquia tua.
149 Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
Vocem meam audi secundum misericordiam tuam Domine: et secundum iudicium tuum vivifica me.
150 Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
Appropinquaverunt persequentes me iniquitati: a lege autem tua longe facti sunt.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
Prope es tu Domine: et omnes viæ tuæ veritas.
152 Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
Initio cognovi de testimoniis tuis: quia in æternum fundasti ea.
153 Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
RES. Vide humilitatem meam, et eripe me: quia legem tuam non sum oblitus.
154 Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
Iudica iudicium meum, et redime me: propter eloquium tuum vivifica me.
155 Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
Longe a peccatoribus salus: quia iustificationes tuas non exquisierunt.
156 Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
Misericordiæ tuæ multæ Domine: secundum iudicium tuum vivifica me.
157 Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
Multi qui persequuntur me, et tribulant me: a testimoniis tuis non declinavi.
158 Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
Vidi prævaricantes, et tabescebam: quia eloquia tua non custodierunt.
159 Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
Vide quoniam mandata tua dilexi Domine: in misericordia tua vivifica me.
160 Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
Principium verborum tuorum, veritas: in æternum omnia iudicia iustitiæ tuæ.
161 Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
SIN. Principes persecuti sunt me gratis: et a verbis tuis formidavit cor meum.
162 Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
Lætabor ego super eloquia tua: sicut qui invenit spolia multa.
163 Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
Iniquitatem odio habui, et abominatus sum: legem autem tuam dilexi.
164 Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
Septies in die laudem dixi tibi, super iudicia iustitiæ tuæ.
165 Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
Pax multa diligentibus legem tuam: et non est illis scandalum.
166 Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
Expectabam salutare tuum Domine: et mandata tua dilexi.
167 Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
Custodivit anima mea testimonia tua: et dilexit ea vehementer.
168 Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
Servavi mandata tua, et testimonia tua: quia omnes viæ meæ in conspectu tuo.
169 Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
TAU. Appropinquet deprecatio mea in conspectu tuo Domine: iuxta eloquium tuum da mihi intellectum.
170 Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
Intret postulatio mea in conspectu tuo: secundum eloquium tuum eripe me.
171 Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
Eructabunt labia mea hymnum, cum docueris me iustificationes tuas.
172 Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
Pronunciabit lingua mea eloquium tuum: quia omnia mandata tua æquitas.
173 Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
Fiat manus tua ut salvet me: quoniam mandata tua elegi.
174 Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
Concupivi salutare tuum Domine: et lex tua meditatio mea est.
175 Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
Vivet anima mea, et laudabit te: et iudicia tua adiuvabunt me.
176 Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.
Erravi, sicut ovis, quæ periit: quære servum tuum, quia mandata tua non sum oblitus.
