Salmenes 119
1 Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
Blessed [are] the undefiled in the way, who walk in the law of the LORD.
2 Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
Blessed [are] they that keep his testimonies, [and that] seek him with the whole heart.
3 dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
They also do no iniquity: they walk in his ways.
4 Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
Thou hast commanded [us] to keep thy precepts diligently.
5 Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
O that my ways were directed to keep thy statutes!
6 Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
Then shall I not be ashamed, when I have respect unto all thy commandments.
7 Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
I will praise thee with uprightness of heart, when I shall have learned thy righteous judgments.
8 Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
I will keep thy statutes: O forsake me not utterly.
9 Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
Wherewithal shall a young man cleanse his way? by taking heed [thereto] according to thy word.
10 Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
With my whole heart have I sought thee: O let me not wander from thy commandments.
11 I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
Thy word have I hid in mine heart, that I might not sin against thee.
12 Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
Blessed [art] thou, O LORD: teach me thy statutes.
13 Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
With my lips have I declared all the judgments of thy mouth.
14 Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
I have rejoiced in the way of thy testimonies, as [much as] in all riches.
15 På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
I will meditate in thy precepts, and have respect unto thy ways.
16 I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
I will delight myself in thy statutes: I will not forget thy word.
17 Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
Deal bountifully with thy servant, [that] I may live, and keep thy word.
18 Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
Open thou mine eyes, that I may behold wondrous things out of thy law.
19 Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
I [am] a stranger in the earth: hide not thy commandments from me.
20 Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
My soul breaketh for the longing [that it hath] unto thy judgments at all times.
21 Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
Thou hast rebuked the proud [that are] cursed, which do err from thy commandments.
22 Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
Remove from me reproach and contempt; for I have kept thy testimonies.
23 Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
Princes also did sit [and] speak against me: [but] thy servant did meditate in thy statutes.
24 Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
Thy testimonies also [are] my delight [and] my counsellors.
25 Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
My soul cleaveth unto the dust: quicken thou me according to thy word.
26 Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
I have declared my ways, and thou heardest me: teach me thy statutes.
27 Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
Make me to understand the way of thy precepts: so shall I talk of thy wondrous works.
28 Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
My soul melteth for heaviness: strengthen thou me according unto thy word.
29 Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
Remove from me the way of lying: and grant me thy law graciously.
30 Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
I have chosen the way of truth: thy judgments have I laid [before me].
31 Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
I have stuck unto thy testimonies: O LORD, put me not to shame.
32 Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
I will run the way of thy commandments, when thou shalt enlarge my heart.
33 Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
Teach me, O LORD, the way of thy statutes; and I shall keep it [unto] the end.
34 Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
Give me understanding, and I shall keep thy law; yea, I shall observe it with [my] whole heart.
35 Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
Make me to go in the path of thy commandments; for therein do I delight.
36 Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
Incline my heart unto thy testimonies, and not to covetousness.
37 Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
Turn away mine eyes from beholding vanity; [and] quicken thou me in thy way.
38 Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
Stablish thy word unto thy servant, who [is devoted] to thy fear.
39 Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
Turn away my reproach which I fear: for thy judgments [are] good.
40 Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
Behold, I have longed after thy precepts: quicken me in thy righteousness.
41 Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
Let thy mercies come also unto me, O LORD, [even] thy salvation, according to thy word.
42 Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
So shall I have wherewith to answer him that reproacheth me: for I trust in thy word.
43 Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
And take not the word of truth utterly out of my mouth; for I have hoped in thy judgments.
44 Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
So shall I keep thy law continually for ever and ever.
45 Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
And I will walk at liberty: for I seek thy precepts.
46 Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
I will speak of thy testimonies also before kings, and will not be ashamed.
47 Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
And I will delight myself in thy commandments, which I have loved.
48 Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
My hands also will I lift up unto thy commandments, which I have loved; and I will meditate in thy statutes.
49 Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
Remember the word unto thy servant, upon which thou hast caused me to hope.
50 Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
This [is] my comfort in my affliction: for thy word hath quickened me.
51 Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
The proud have had me greatly in derision: [yet] have I not declined from thy law.
52 Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
I remembered thy judgments of old, O LORD; and have comforted myself.
53 Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
Horror hath taken hold upon me because of the wicked that forsake thy law.
54 Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
Thy statutes have been my songs in the house of my pilgrimage.
55 Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
I have remembered thy name, O LORD, in the night, and have kept thy law.
56 Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
This I had, because I kept thy precepts.
57 Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
[Thou art] my portion, O LORD: I have said that I would keep thy words.
58 Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
I intreated thy favour with [my] whole heart: be merciful unto me according to thy word.
59 Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
I thought on my ways, and turned my feet unto thy testimonies.
60 Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
I made haste, and delayed not to keep thy commandments.
61 Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
The bands of the wicked have robbed me: [but] I have not forgotten thy law.
62 Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
At midnight I will rise to give thanks unto thee because of thy righteous judgments.
63 Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
I [am] a companion of all [them] that fear thee, and of them that keep thy precepts.
64 Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
The earth, O LORD, is full of thy mercy: teach me thy statutes.
65 Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
Thou hast dealt well with thy servant, O LORD, according unto thy word.
66 Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
Teach me good judgment and knowledge: for I have believed thy commandments.
67 Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
Before I was afflicted I went astray: but now have I kept thy word.
68 Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
Thou [art] good, and doest good; teach me thy statutes.
69 Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
The proud have forged a lie against me: [but] I will keep thy precepts with [my] whole heart.
70 Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
Their heart is as fat as grease; [but] I delight in thy law.
71 Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
[It is] good for me that I have been afflicted; that I might learn thy statutes.
72 Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
The law of thy mouth [is] better unto me than thousands of gold and silver.
73 Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
Thy hands have made me and fashioned me: give me understanding, that I may learn thy commandments.
74 Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
They that fear thee will be glad when they see me; because I have hoped in thy word.
75 Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
I know, O LORD, that thy judgments [are] right, and [that] thou in faithfulness hast afflicted me.
76 Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
Let, I pray thee, thy merciful kindness be for my comfort, according to thy word unto thy servant.
77 Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
Let thy tender mercies come unto me, that I may live: for thy law [is] my delight.
78 Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
Let the proud be ashamed; for they dealt perversely with me without a cause: [but] I will meditate in thy precepts.
79 Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
Let those that fear thee turn unto me, and those that have known thy testimonies.
80 Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
Let my heart be sound in thy statutes; that I be not ashamed.
81 Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
My soul fainteth for thy salvation: [but] I hope in thy word.
82 Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
Mine eyes fail for thy word, saying, When wilt thou comfort me?
83 For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
For I am become like a bottle in the smoke; [yet] do I not forget thy statutes.
84 Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
How many [are] the days of thy servant? when wilt thou execute judgment on them that persecute me?
85 Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
The proud have digged pits for me, which [are] not after thy law.
86 Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
All thy commandments [are] faithful: they persecute me wrongfully; help thou me.
87 Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
They had almost consumed me upon earth; but I forsook not thy precepts.
88 Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
Quicken me after thy lovingkindness; so shall I keep the testimony of thy mouth.
89 Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
For ever, O LORD, thy word is settled in heaven.
90 Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
Thy faithfulness [is] unto all generations: thou hast established the earth, and it abideth.
91 Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
They continue this day according to thine ordinances: for all [are] thy servants.
92 Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
Unless thy law [had been] my delights, I should then have perished in mine affliction.
93 I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
I will never forget thy precepts: for with them thou hast quickened me.
94 Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
I [am] thine, save me; for I have sought thy precepts.
95 På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
The wicked have waited for me to destroy me: [but] I will consider thy testimonies.
96 På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
I have seen an end of all perfection: [but] thy commandment [is] exceeding broad.
97 Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
O how love I thy law! it [is] my meditation all the day.
98 Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
Thou through thy commandments hast made me wiser than mine enemies: for they [are] ever with me.
99 Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
I have more understanding than all my teachers: for thy testimonies [are] my (meditation)
100 Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
I understand more than the ancients, because I keep thy precepts.
101 Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
I have refrained my feet from every evil way, that I might keep thy word.
102 Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
I have not departed from thy judgments: for thou hast taught me.
103 Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
How sweet are thy words unto my taste! [yea, sweeter] than honey to my mouth!
104 Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
Through thy precepts I get understanding: therefore I hate every false way.
105 Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
Thy word [is] a lamp unto my feet, and a light unto my path.
106 Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
I have sworn, and I will perform [it], that I will keep thy righteous judgments.
107 Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
I am afflicted very much: quicken me, O LORD, according unto thy word.
108 Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
Accept, I beseech thee, the freewill offerings of my mouth, O LORD, and teach me thy judgments.
109 Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
My soul [is] continually in my hand: yet do I not forget thy law.
110 Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
The wicked have laid a snare for me: yet I erred not from thy precepts.
111 Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
Thy testimonies have I taken as an heritage for ever: for they [are] the rejoicing of my heart.
112 Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
I have inclined mine heart to perform thy statutes alway, [even unto] the end.
113 Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
I hate [vain] thoughts: but thy law do I love.
114 Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
Thou [art] my hiding place and my shield: I hope in thy word.
115 Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
Depart from me, ye evildoers: for I will keep the commandments of my God.
116 Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
Uphold me according unto thy word, that I may live: and let me not be ashamed of my hope.
117 Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
Hold thou me up, and I shall be safe: and I will have respect unto thy statutes continually.
118 Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
Thou hast trodden down all them that err from thy statutes: for their deceit [is] falsehood.
119 Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
Thou puttest away all the wicked of the earth [like] dross: therefore I love thy testimonies.
120 Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
My flesh trembleth for fear of thee; and I am afraid of thy judgments.
121 Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
I have done judgment and justice: leave me not to mine oppressors.
122 Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
Be surety for thy servant for good: let not the proud oppress me.
123 Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
Mine eyes fail for thy salvation, and for the word of thy righteousness.
124 Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
Deal with thy servant according unto thy mercy, and teach me thy statutes.
125 Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
I [am] thy servant; give me understanding, that I may know thy testimonies.
126 Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
[It is] time for [thee], LORD, to work: [for] they have made void thy law.
127 Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
Therefore I love thy commandments above gold; yea, above fine gold.
128 Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
Therefore I esteem all [thy] precepts [concerning] all [things to be] right; [and] I hate every false way.
129 Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
Thy testimonies [are] wonderful: therefore doth my soul keep them.
130 Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
The entrance of thy words giveth light; it giveth understanding unto the simple.
131 Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
I opened my mouth, and panted: for I longed for thy commandments.
132 Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
Look thou upon me, and be merciful unto me, as thou usest to do unto those that love thy name.
133 Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
Order my steps in thy word: and let not any iniquity have dominion over me.
134 Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
Deliver me from the oppression of man: so will I keep thy precepts.
135 Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
Make thy face to shine upon thy servant; and teach me thy statutes.
136 Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
Rivers of waters run down mine eyes, because they keep not thy law.
137 Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
Righteous [art] thou, O LORD, and upright [are] thy judgments.
138 Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
Thy testimonies [that] thou hast commanded [are] righteous and very faithful.
139 Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
My zeal hath consumed me, because mine enemies have forgotten thy words.
140 Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
Thy word [is] very pure: therefore thy servant loveth it.
141 Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
I [am] small and despised: [yet] do not I forget thy precepts.
142 Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
Thy righteousness [is] an everlasting righteousness, and thy law [is] the truth.
143 Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
Trouble and anguish have taken hold on me: [yet] thy commandments [are] my delights.
144 Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
The righteousness of thy testimonies [is] everlasting: give me understanding, and I shall live.
145 Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
I cried with [my] whole heart; hear me, O LORD: I will keep thy statutes.
146 Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
I cried unto thee; save me, and I shall keep thy testimonies.
147 Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
I prevented the dawning of the morning, and cried: I hoped in thy word.
148 Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
Mine eyes prevent the [night] watches, that I might meditate in thy word.
149 Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
Hear my voice according unto thy lovingkindness: O LORD, quicken me according to thy judgment.
150 Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
They draw nigh that follow after mischief: they are far from thy law.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
Thou [art] near, O LORD; and all thy commandments [are] truth.
152 Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
Concerning thy testimonies, I have known of old that thou hast founded them for ever.
153 Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
Consider mine affliction, and deliver me: for I do not forget thy law.
154 Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
Plead my cause, and deliver me: quicken me according to thy word.
155 Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
Salvation [is] far from the wicked: for they seek not thy statutes.
156 Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
Great [are] thy tender mercies, O LORD: quicken me according to thy judgments.
157 Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
Many [are] my persecutors and mine enemies; [yet] do I not decline from thy testimonies.
158 Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
I beheld the transgressors, and was grieved; because they kept not thy word.
159 Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
Consider how I love thy precepts: quicken me, O LORD, according to thy lovingkindness.
160 Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
Thy word [is] true [from] the beginning: and every one of thy righteous judgments [endureth] for ever.
161 Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
Princes have persecuted me without a cause: but my heart standeth in awe of thy word.
162 Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
I rejoice at thy word, as one that findeth great spoil.
163 Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
I hate and abhor lying: [but] thy law do I love.
164 Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
Seven times a day do I praise thee because of thy righteous judgments.
165 Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
Great peace have they which love thy law: and nothing shall offend them.
166 Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
LORD, I have hoped for thy salvation, and done thy commandments.
167 Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
My soul hath kept thy testimonies; and I love them exceedingly.
168 Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
I have kept thy precepts and thy testimonies: for all my ways [are] before thee.
169 Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
Let my cry come near before thee, O LORD: give me understanding according to thy word.
170 Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
Let my supplication come before thee: deliver me according to thy word.
171 Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
My lips shall utter praise, when thou hast taught me thy statutes.
172 Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
My tongue shall speak of thy word: for all thy commandments [are] righteousness.
173 Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
Let thine hand help me; for I have chosen thy precepts.
174 Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
I have longed for thy salvation, O LORD; and thy law [is] my delight.
175 Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
Let my soul live, and it shall praise thee; and let thy judgments help me.
176 Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.
I have gone astray like a lost sheep; seek thy servant; for I do not forget thy commandments.
