Salmenes 118
1 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Angraeng loe hoih pongah, angmah khaeah kawnhaih lok to thui oh; a tawnh ih palungnathaih loe dungzan khoek to cak.
2 Israel segje: «Æveleg varer hans miskunn!»
A palungnathaih loe dungzan khoek to cak, tiah Israel mah thui nasoe.
3 Arons hus segje: «Æveleg varer hans miskunn!»
A palunghaih loe dungzan khoek to cak, tiah Aaron imthung takoh mah thui nasoe.
4 Dei som ottast Herren, segje: «Æveleg varer hans miskunn!»
Angraeng zii kaminawk boih mah, a palungnathaih loe dungzan khoek to cak, tiah thui o nasoe.
5 Ut or trengsla ropa eg på Herren, Herren svara meg og førde meg ut i det frie.
Palung ka boeng naah Angraeng to ka kawk; anih mah ang pathim moe, kalen parai ahmuen ah ang prawt.
6 Herren er med meg, eg ræddast inkje, kva kann menneskje gjera meg?
Angraeng loe kai bangah oh pongah, ka zii mak ai; kami mah kawbangmaw na naa thai tih?
7 Herren er med meg og hjelper meg, og eg skal sjå med lyst på deim som hatar meg.
Angraeng loe kai bangah oh moe, kai ang bomh pongah, kai hnuma kaminawk nuiah palung khuek, tihhaih ka hnu tih boeh.
8 Det er betre å fly til Herren enn å lita på menneskje.
Kami oep pongah loe Angraeng khaeah amha hae hoih kue.
9 Det er betre å fly til Herren enn å lita på hovdingar.
Long angraengnawk to oep pongah loe Angraeng khaeah amha hae hoih kue.
10 Alle heidningar kringset meg; i Herrens namn skal eg hogga deim ned.
Prae congca kaminawk mah kai ang takui o khoep; toe Angraeng ih ahmin hoiah nihcae to kam rosak han.
11 Dei kringset, ja, kringrenner meg; i Herrens namn skal eg hogga deim ned.
Nihcae mah kai ahnuk ahma ang maah o; ue, kai ang takui o; toe Angraeng ih ahmin hoiah nihcae to kam rosak han.
12 Dei kringset meg som bior; dei sloknar som eld i klunger, i Herrens namn skal eg hogga deim ned.
Khoimi baktiah kai ang takui o khoep; nihcae loe soekhring hmai baktiah duek o; Angraeng ih ahmin hoiah nihcae to kam rosak han.
13 Hardt støytte du meg, at eg skulde falla; men Herren hjelpte meg.
Kai amtimh thai hanah, nang nuih; toe Angraeng mah kai ang bomh.
14 Min styrke og lovsong er Herren, og han vart meg til frelsa.
Angraeng loe ka thacakhaih hoi laasakhaih ah oh moe, ka pahlonghaih ah oh.
15 Rop av fagnad og frelsa er å høyra i tjeldi åt dei rettferdige; Herrens høgre hand gjer storverk.
Anghoehaih hoi pahlonghaih lok loe katoeng kaminawk ohhaih ahmuen ah oh: Angraeng ih bantang ban mah kalen parai hmuen to sak boeh.
16 Herrens høgre hand upphøgjer, Herrens høgre hand gjer storverk.
Angraeng ih bantang ban loe payangh tahang moe, Angraeng ih bantang ban mah kalen parai hmuen to sak boeh.
17 Eg skal ikkje døy, men liva og fortelja Herrens gjerningar.
Ka dueh mak ai, ka hing tih, to pongah Angraeng mah sak ih hmuen to ka thuih han vop.
18 Hardt tukta Herren meg, men til dauden gav han meg ikkje.
Angraeng mah kana parai ah ang thuitaek; toe duekhaih khaeah na paek ai.
19 Lat upp for meg rettferds portar! Eg vil ganga inn gjenom deim, eg vil prisa Herren.
Kai hanah toenghaih khongkha to ang paongh pae; kai loe akun moe, Angraeng to ka pakoeh han.
20 Dette er Herrens port, dei rettferdige skal ganga der.
Hae khongkha loe Angraeng ih ni; katoeng kaminawk loe akun o tih.
21 Eg takkar deg av di du svara meg og vart meg til frelsa.
Ka lok nang pathim moe, ka pahlonghaih ah na oh pongah, nang to kang pakoeh han.
22 Den steinen som bygningsmennerne skaut ut, hev vorte ein hyrnestein.
Imsah kaminawk mah pahnawt ih thlung loe atho kaom koek im takii ih thlung ah angcoeng boeh.
23 Frå Herren er det kome, dette, det er underlegt for våre augo.
Hae loe Angraeng mah a sak; aicae mikhnuk ah dawnrai hmuen ah oh.
24 Dette er dagen som Herren hev gjort, lat oss fegnast og gleda oss no!
Hae loe Angraeng mah sak ih ani ah oh, anghoehaih hoiah anih khaeah nawm o si.
25 Å Herre, frels då! Å Herre, lat det då lukkast!
Aw Angraeng, nang pahlong hanah kang hnik; Aw Angraeng, tahamhoihhaih nang paek hanah kang hnik.
26 Velsigna vere den som kjem i Herrens namn! Me velsignar dykk frå Herrens hus.
Angraeng ih ahmin hoi angzo kami loe tahamhoih nasoe; Angraeng im hoiah tahamhoihaih kang paek o boeh.
27 Herren er Gud, og han let det verta ljost for oss. Bitt høgtidsofferet med reip alt inn til horni på altaret!
Angraeng loe Sithaw ah oh moe, aicae han aanghaih to ang paek; angbawnhaih moi to hmaicam takii ah qui hoiah kom o si.
28 Min Gud er du, og eg vil prisa deg, min Gud, eg vil upphøgja deg.
Nang loe ka Sithaw ah ni na oh, nang to kang pakoeh han; nang loe ka Sithaw ah ni na oh, nang to kang pakoeh han.
29 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Angraeng loe hoih pongah, angmah khaeah anghoehaih lok to thui oh; a palungnathaih loe dungzan khoek to cak.
