< Salmenes 116 >
1 Eg elskar Herren, for han høyrer mi røyst, mine bøner.
I love the LORD, because he hath heard my voice [and] my supplications.
2 For han hev bøygt sitt øyra til meg, og alle mine dagar vil eg kalla på honom.
Because he hath inclined his ear to me, therefore will I call upon [him] as long as I live.
3 Daude-band hadde spent seg um meg, helheims trengsla hadde funne meg; naud og sorg fann eg. (Sheol )
The sorrows of death encompassed me, and the pains of hell came upon me: I found trouble and sorrow. (Sheol )
4 Men eg kalla på Herrens namn: «Å Herre, berga mi sjæl!»
Then I called upon the name of the LORD; O LORD, I beseech thee, deliver my soul.
5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er miskunnsam.
Gracious [is] the LORD, and righteous; yes, our God [is] merciful.
6 Herren varar dei einfalde, eg var ein arming, og han frelste meg.
The LORD preserveth the simple: I was brought low, and he helped me.
7 Kom attende, mi sjæl, til di ro! for Herren hev gjort vel imot deg.
Return to thy rest, O my soul; for the LORD hath dealt bountifully with thee.
8 Ja, du fria mi sjæl frå dauden, mitt auga frå tåror, min fot frå fall.
For thou hast delivered my soul from death, my eyes from tears, [and] my feet from falling.
9 Eg skal vandra for Herrens åsyn i landi åt dei livande.
I will walk before the LORD in the land of the living.
10 Eg trudde, for eg tala; eg var i stor plåga.
I believed, therefore have I spoken: I was greatly afflicted:
11 Eg sagde i min ræddhug: «Kvar mann er ein ljugar!»
I said in my haste, All men [are] liars.
12 Kva skal eg gjeva Herren att for alle hans velgjerningar imot meg?
What shall I render to the LORD [for] all his benefits towards me?
13 Eg vil lyfta frelse-staupet, og Herrens namn vil eg påkalla.
I will take the cup of salvation, and call upon the name of the LORD.
14 Mine lovnader vil eg halda for Herren, og det for augo på alt hans folk.
I will pay my vows to the LORD now in the presence of all his people.
15 Dyr er i Herrens augo dauden åt hans heilage.
Precious in the sight of the LORD [is] the death of his saints.
16 Å Herre, eg er din tenar, veit du, eg er din tenar, son åt di tenestkvinna; du hev løyst mine band.
O LORD, truly I [am] thy servant; I [am] thy servant, the son of thy handmaid: thou hast loosed my bonds.
17 Til deg vil eg ofra takkoffer, og Herrens namn vil eg påkalla.
I will offer to thee the sacrifice of thanksgiving, and will call upon the name of the LORD.
18 Mine lovnader vil eg halda for Herren, og det for augo på alt hans folk,
I will pay my vows to the LORD now in the presence of all his people,
19 i fyregardarne til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!
In the courts of the LORD'S house, in the midst of thee, O Jerusalem. Praise ye the LORD.