Salmenes 112

1 Halleluja! Sæl er den mann som ottast Herren, som hev si store lyst i hans bodord.

Praise ye Jah! O the happiness of one fearing Jehovah, In His commands he hath delighted greatly.

2 Hans avkjøme skal vera veldugt på jordi, ætti av dei ærlege skal verta velsigna.

Mighty in the earth is his seed, The generation of the upright is blessed.

3 Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferd stend æveleg fast.

Wealth and riches [are] in his house, And his righteousness is standing for ever.

4 Det renn upp eit ljos i myrker for dei ærlege, nådig, miskunnsam og rettferdig er han.

Light hath risen in darkness to the upright, Gracious, and merciful, and righteous.

5 Vel gjeng det den mann som er miskunnsam og gjev lån, han held uppe si sak i retten.

Good [is] the man — gracious and lending, He sustaineth his matters in judgment.

6 For dei skal ikkje rikka honom i all æva, den rettferdige skal vera i ævelegt minne.

For — to the age he is not moved; For a memorial age-during is the righteous.

7 For vond tidend skal han ikkje ræddast; hans hjarta er fast, det lit på Herren.

Of an evil report he is not afraid, Prepared is His heart, confident in Jehovah.

8 Hans hjarta er trygt; han ræddast ikkje, til dess han ser med lyst på sine fiendar.

Sustained is his heart — he feareth not, Till that he look on his adversaries.

9 Han strår ut, gjev til dei fatige, hans rettferd stend alltid, hans horn skal verta upplyft med æra.

He hath scattered — hath given to the needy, His righteousness is standing for ever, His horn is exalted with honour.

10 Den ugudlege skal sjå det og harmast, han skal skjera tenner og tærast upp, det dei ugudlege hev lyst til, vert upp i inkje.

The wicked seeth, and hath been angry, His teeth he gnasheth, and hath melted, The desire of the wicked doth perish!