Salmenes 11

1 Til songmeisteren; av David. Til Herren flyr eg inn; kor kann de då segja til mi sjæl: «Fly til dykkar fjell som ein fugl!

Unto the end. A psalm for David. In the Lord I put my trust: how then do you say to my soul: Get thee away from hence to the mountain like a sparrow?

2 For sjå, dei ugudlege spenner bogen, dei hev lagt si pil på strengen til å skjota i myrkret på dei trugne i hjarta.

For, lo, the wicked have bent their bow; they have prepared their arrows in the quiver; to shoot in the dark the upright of heart.

3 Når grunnvollarne vert nedrivne, kva kann då ein rettferdig gjera?»

For they have destroyed the things which thou hast made: but what has the just man done?

4 Herren er i sitt heilage tempel, Herrens kongsstol er i himmelen, hans augo skodar, ein blink av hans augo prøver menneskjeborni.

The Lord is in his holy temple, the Lord’s throne is in heaven. His eyes look on the poor man: his eyelids examine the sons of men.

5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudlege og den som elskar vald, honom hatar hans sjæl.

The Lord trieth the just and the wicked: but he that loveth iniquity hateth his own soul.

6 Han skal lata snaror regna ned på dei ugudlege, eld og svåvel og glodheit vind vert deim tilmælt i deira staup.

He shall rain snares upon sinners: fire and brimstone and storms of winds shall be the portion of their cup.

7 For Herren er rettferdig, han elskar rettferd, den trugne skal skoda hans åsyn.

For the Lord is just, and hath loved justice: his countenance hath beheld righteousness.