Salmenes 109
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
Ó Deus do meu louvor, não te cales,
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
Pois a boca do ímpio e a boca do enganador estão abertas contra mim: tem falado contra mim com uma língua mentirosa.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
Eles me cercaram com palavras odiosas, e pelejaram contra mim sem causa.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
Em recompensa do meu amor são meus adversários: mas eu faço oração.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
E me deram mal pelo bem, e ódio pelo meu amor.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
Põe sobre ele um ímpio, e Satanás esteja à sua direita.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
Quando for julgado, saia condenado; e a sua oração se lhe torne em pecado.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
Sejam poucos os seus dias, e outro tome o seu ofício.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
Sejam órfãos os seus filhos, e viúva sua mulher.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
Sejam vagabundos e pedintes os seus filhos, e busquem o pão dos seus lugares desolados.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
Lance o credor a mão a tudo quanto tenha, e despojem os estranhos o seu trabalho.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
Não haja ninguém que se compadeça dele, nem haja quem favoreça os seus órfãos.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
Desapareça a sua posteridade, o seu nome seja apagado na seguinte geração.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
Esteja na memória do Senhor a iniquidade de seus pais, e não se apague o pecado de sua mãe.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
Antes estejam sempre perante o Senhor, para que faça desaparecer a sua memória da terra.
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
Porquanto não se lembrou de fazer misericórdia; antes perseguiu ao varão aflito e ao necessitado, para que pudesse até matar o quebrantado de coração.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
Visto que amou a maldição, ela lhe sobrevenha, e assim como não desejou a benção, ela se afaste dele.
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
Assim como se vestiu de maldição, como dum vestido, assim penetre ela nas suas entranhas como água, e em seus ossos como azeite.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
Seja para ele como o vestido que o cobre, e como cinto que o cinja sempre.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
Seja este o galardão dos meus contrários, da parte do Senhor, e dos que falam mal contra a minha alma.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
Mas tu, Deus Senhor, trata comigo por amor do teu nome, porque a tua misericórdia é boa; livra-me,
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
Pois estou aflito e necessitado, e o meu coração está ferido dentro de mim.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
Vou-me como a sombra que declina; sou sacudido como o gafanhoto.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
De jejuar estão enfraquecidos os meus joelhos, e a minha carne emagrece.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
E ainda lhes sou opróbrio; quando me contemplam, movem as cabeças.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
Ajuda-me, Senhor Deus meu, salva-me segundo a tua misericórdia.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
Para que saibam que esta é a tua mão, e que tu, Senhor, o fizeste.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
Amaldiçoem eles, mas abençoa tu: quando se levantarem fiquem confundidos; e alegre-se o teu servo.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
Vistam-se os meus adversários de vergonha, e cubram-se com a sua própria confusão como com uma capa.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
Louvarei grandemente ao Senhor com a minha boca: louva-lo-ei entre a multidão.
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
Pois se porá à mão direita do pobre, para o livrar dos que condenam a sua alma.
