Salmenes 109
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
in finem David psalmus
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
Deus laudem meam ne tacueris quia os peccatoris et os dolosi super me apertum est
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
locuti sunt adversum me lingua dolosa et sermonibus odii circuierunt me et expugnaverunt me gratis
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
pro eo ut me diligerent detrahebant mihi ego autem orabam
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
et posuerunt adversus me mala pro bonis et odium pro dilectione mea
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
constitue super eum peccatorem et diabulus stet a dextris eius
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
cum iudicatur exeat condemnatus et oratio eius fiat in peccatum
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
fiant dies eius pauci et episcopatum eius accipiat alter
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
fiant filii eius orfani et uxor eius vidua
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
nutantes transferantur filii eius et mendicent eiciantur de habitationibus suis
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
scrutetur fenerator omnem substantiam eius et diripiant alieni labores eius
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
non sit illi adiutor nec sit qui misereatur pupillis eius
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
fiant nati eius in interitum in generatione una deleatur nomen eius
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
in memoriam redeat iniquitas patrum eius in conspectu Domini et peccatum matris eius non deleatur
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
fiant contra Dominum semper et dispereat de terra memoria eorum
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
pro eo quod non est recordatus facere misericordiam
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
et persecutus est hominem inopem et mendicum et conpunctum corde mortificare
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
et dilexit maledictionem et veniet ei et noluit benedictionem et elongabitur ab eo et induit maledictionem sicut vestimentum et intravit sicut aqua in interiora eius et sicut oleum in ossibus eius
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
fiat ei sicut vestimentum quo operitur et sicut zona qua semper praecingitur
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
hoc opus eorum qui detrahunt mihi apud Dominum et qui loquuntur mala adversus animam meam
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
et tu Domine Domine fac mecum propter nomen tuum quia suavis misericordia tua libera me
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
quia egenus et pauper ego sum et cor meum turbatum est intra me
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
sicut umbra cum declinat ablatus sum excussus sum sicut lucustae
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
genua mea infirmata sunt a ieiunio et caro mea inmutata est propter oleum
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
et ego factus sum obprobrium illis viderunt me moverunt capita sua
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
adiuva me Domine Deus meus salvum fac me secundum misericordiam tuam
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
et sciant quia manus tua haec tu Domine fecisti eam
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
maledicent illi et tu benedices qui insurgunt in me confundantur servus autem tuus laetabitur
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
induantur qui detrahunt mihi pudore et operiantur sicut deploide confusione sua
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
confitebor Domino nimis in ore meo et in medio multorum laudabo eum
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
quia adstetit a dextris pauperis ut salvam faceret a persequentibus animam meam
