Salmenes 109

1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!

Dio della mia lode, non tacere, Al maestro del coro. Di Davide. Salmo.

2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.

poiché contro di me si sono aperte la bocca dell'empio e dell'uomo di frode; parlano di me con lingua di menzogna.

3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.

Mi investono con parole di odio, mi combattono senza motivo.

4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,

In cambio del mio amore mi muovono accuse, mentre io sono in preghiera.

5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.

Mi rendono male per bene e odio in cambio di amore.

6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!

Suscita un empio contro di lui e un accusatore stia alla sua destra.

7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!

Citato in giudizio, risulti colpevole e il suo appello si risolva in condanna.

8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!

Pochi siano i suoi giorni e il suo posto l'occupi un altro.

9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!

I suoi figli rimangano orfani e vedova sua moglie.

10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!

Vadano raminghi i suoi figli, mendicando, siano espulsi dalle loro case in rovina.

11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!

L'usuraio divori tutti i suoi averi e gli estranei faccian preda del suo lavoro.

12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!

Nessuno gli usi misericordia, nessuno abbia pietà dei suoi orfani.

13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!

La sua discendenza sia votata allo sterminio, nella generazione che segue sia cancellato il suo nome.

14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!

L'iniquità dei suoi padri sia ricordata al Signore, il peccato di sua madre non sia mai cancellato.

15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,

Siano davanti al Signore sempre ed egli disperda dalla terra il loro ricordo.

16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.

Perché ha rifiutato di usare misericordia e ha perseguitato il misero e l'indigente, per far morire chi è affranto di cuore.

17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.

Ha amato la maledizione: ricada su di lui! Non ha voluto la benedizione: da lui si allontani!

18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.

Si è avvolto di maledizione come di un mantello: è penetrata come acqua nel suo intimo e come olio nelle sue ossa.

19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!

Sia per lui come vestito che lo avvolge, come cintura che sempre lo cinge.

20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!

Sia questa da parte del Signore la ricompensa per chi mi accusa, per chi dice male contro la mia vita.

21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!

Ma tu, Signore Dio, agisci con me secondo il tuo nome: salvami, perché buona è la tua grazia.

22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.

Io sono povero e infelice e il mio cuore è ferito nell'intimo.

23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.

Scompaio come l'ombra che declina, sono sbattuto come una locusta.

24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.

Le mie ginocchia vacillano per il digiuno, il mio corpo è scarno e deperisce.

25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.

Sono diventato loro oggetto di scherno, quando mi vedono scuotono il capo.

26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!

Aiutami, Signore mio Dio, salvami per il tuo amore.

27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.

Sappiano che qui c'è la tua mano: tu, Signore, tu hai fatto questo.

28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.

Maledicano essi, ma tu benedicimi; insorgano quelli e arrossiscano, ma il tuo servo sia nella gioia.

29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.

Sia coperto di infamia chi mi accusa e sia avvolto di vergogna come d'un mantello.

30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.

Alta risuoni sulle mie labbra la lode del Signore, lo esalterò in una grande assemblea;

31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.

poiché si è messo alla destra del povero per salvare dai giudici la sua vita.