< Salmenes 109 >
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
Au maître-chantre. — Psaume de David. Dieu, toi que célèbrent mes louanges, ne te tais point!
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
Car le méchant et le perfide Ont ouvert la bouche contre moi; Ils me tiennent des discours mensongers.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
Ils m'environnent de paroles de haine; Ils me font la guerre sans motif.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
En échange de mon affection, ils me traitent en ennemi, Et moi, je ne fais que prier.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
Ils m'ont rendu le mal pour le bien, Et la haine pour l'amour.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
Soumets mon adversaire au pouvoir du méchant; Qu'un accusateur se dresse à sa droite!
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
Quand on le jugera, qu'il soit déclaré coupable, Et que sa prière lui soit comptée comme un péché!
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
Que ses jours soient peu nombreux; Qu'un autre prenne sa charge!
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
Que ses fils soient orphelins, Et que sa femme devienne veuve!
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
Que ses enfants soient vagabonds et mendiants; Qu'ils aillent quêter loin de leurs maisons en ruines!
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
Que le créancier jette le filet sur tout ce qu'il possède; Que le produit de son travail soit la proie de l'étranger.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
Qu'aucun ami ne lui demeure fidèle; Que nul n'ait pitié de ses orphelins.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
Que sa postérité soit exterminée; Que, dès la génération prochaine, son nom soit éteint! Que l'iniquité de ses pères soit rappelée En présence de l'Éternel,
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
Et que le péché de sa mère ne soit point effacé.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
Que leurs crimes soient toujours présents devant l'Éternel, Et que l'Éternel anéantisse leur mémoire sur la terre!
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
Car cet homme ne s'est pas souvenu D'exercer la miséricorde; Il a persécuté le misérable, le pauvre. Celui qui a le coeur brisé, pour le faire mourir!
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
Il a aimé la malédiction: qu'elle tombe sur lui! Il n'a point pris plaisir à la bénédiction: Qu'elle s'éloigne de lui!
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
Qu'il soit enveloppé de cette malédiction Comme d'un manteau; Qu'elle pénètre dans son corps comme de l'eau, Et dans ses os comme de l'huile!
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
Qu'elle soit comme l'habit dont il se couvre, Comme une ceinture dont il soit toujours ceint!
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
Tel sera, de la part de l'Éternel, le salaire de mes ennemis, Et de ceux qui profèrent contre moi des paroles meurtrières.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
Mais toi, ô Éternel, mon Seigneur, agis en ma faveur, Pour l'honneur de ton nom. Toi dont la grâce est si bienfaisante, délivre-moi!
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
Car je suis misérable et pauvre, Et mon coeur est meurtri au dedans de moi.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
Je m'en vais comme l'ombre du soir qui s'allonge; Je suis emporté comme la sauterelle.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
Mes genoux chancellent, affaiblis par le jeûne; Mon corps s'épuise et s'amaigrit.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
Je suis pour mes ennemis un objet d'opprobre; Dès qu'ils m'aperçoivent, ils hochent la tête!
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
Aide-moi, ô Éternel, mon Dieu! Sauve-moi, dans ta bonté,
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
Afin qu'ils sachent que c'est ta main, Que c'est toi, ô Éternel, qui m'as délivré.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
Ils maudissent; toi, tu béniras. Ils se dressent contre moi; mais ils seront couverts de honte. Et ton serviteur sera comblé de joie.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
Que mes adversaires soient revêtus de confusion, Et enveloppés de leur honte comme d'un manteau!
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
Ma bouche célébrera hautement l'Éternel: Je le louerai au milieu de la multitude;
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
Car il se tient à la droite du pauvre, Pour le délivrer de ceux qui le condamnent.