< Salmenes 109 >

1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
Jusqu'à la Fin, psaume de David. Dieu, ne passe point ma louange sous silence;
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
car la bouche des pécheurs, la bouche des fourbes est ouverte contre moi.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
Ils ont parlé de moi avec une langue perfide; ils m'ont enveloppé de paroles de haine, et ils m'ont attaqué sans sujet.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
Au lieu de m'aimer, ils me calomnient; et moi je priais;
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
Et ils m'ont rendu le mal pour le bien, la haine pour l'amitié.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
Établis sur mon ennemi un pécheur, et que le démon se tienne à sa droite.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
Lorsqu'on le jugera, qu'il s'en aille condamné, et que sa prière soit imputée à péché.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
Que ses jours soient abrégés, et qu'un autre reçoive sa dignité.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
Que ses fils deviennent orphelins, et sa femme veuve.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
Que ses enfants errent sans asile, qu'ils mendient, qu'ils soient chassés de leurs habitations.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
Qu'un usurier extorque tout son bien, et que des étrangers bâtissent sur ses travaux.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
Qu'il ne lui reste personne pour protecteur, personne qui ait pitié de ses orphelins.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
Que ses enfants aillent à leur perte, et qu'en une seule génération son nom soit effacé.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
Que le souvenir de l'iniquité de ses pères revive devant le Seigneur; et que le péché de sa mère ne soit point effacé.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
Qu'ils soient toujours devant le Seigneur, et que leur mémoire périsse sur la terre,
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
En punition de ce qu'il n'a point songé à faire miséricorde,
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
Et qu'il a poursuivi, pour le mettre à mort, un homme pauvre, mendiant, et plein de componction.
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
Il a aimé la malédiction, et elle viendra sur lui; il n'a point désiré la bénédiction, et elle s'éloignera de lui. Il s'est revêtu de la malédiction comme d'une tunique, et elle a pénétré comme l'eau dans ses entrailles, comme l'huile dans ses os.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
Qu'elle soit pour lui comme le manteau dont il s'enveloppe, et comme la ceinture dont il est ceint toujours.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
Telle sera la peine de ceux qui me calomnient devant Dieu, et qui disent des méchancetés contre mon âme.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
Et toi, Seigneur, Seigneur, agis envers moi pour l'amour de ton nom; car ta miséricorde est douce. Protège-moi,
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
Parce que je suis pauvre et nécessiteux, et que mon cœur est troublé au dedans de moi.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
Je m'en vais comme l'ombre quand elle décline, et j'ai été ballotté comme une nuée de sauterelles.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
Mes genoux ont été énervés par le jeûne, et ma chair s'est altérée, faute d'huile.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
Et moi, je suis devenu un opprobre pour mes ennemis; ils m'ont vu, et ont secoué la tête.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
Secours-moi, Seigneur mon Dieu, et sauve-moi selon ta miséricorde.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
Et qu'ils sachent que c'est ta main, que c'est toi, Seigneur, qui as agi.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
Ils maudiront, et tu béniras; que ceux qui m'attaqueront soient confondus, et ton serviteur sera réjoui.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
Que nos calomniateurs soient couverts de honte, et enveloppés de honte comme d'un double manteau.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
Je rendrai gloire au Seigneur de toute la force de ma bouche, et je le louerai au milieu de la multitude,
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
Parce qu'il s'est placé à la droite du pauvre, pour me sauver de ceux qui persécutaient mon âme.

< Salmenes 109 >