< Salmenes 109 >

1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
To the choirmaster of David a psalm O God of praise my may not you be silent.
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
For [the] mouth of [the] wicked and a mouth of deceit on me they have opened they have spoken with me a tongue of falsehood.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
And words of hatred they have surrounded me and they have fought against me without cause.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
In place of love my they accuse me and I [am] prayer.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
And they have put on me evil in place of good and hatred in place of love my.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
Appoint on him a wicked [person] and an accuser let him stand on right [hand] his.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
When is judged he let him come forth guilty and prayer his let it become sin.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
May they be days his few office his may he take another.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
May they be children his fatherless ones and wife his a widow.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
And really may they wander children his and they will beg and they will seek away from ruins their.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
May he strike a creditor to all that [belongs] to him and may they plunder strangers property his.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
May not it belong to him [one who] prolongs loyalty and may not it belong [one who] shows favor to fatherless children his.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
May it be posterity his to cut off in a generation another may it be wiped out name their.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
May it be remembered - [the] iniquity of ancestors his to Yahweh and [the] sin of mother his may not it be wiped out.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
Let them be before Yahweh continually and may he cut off from [the] earth memory their.
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
Because that - not he remembered to do loyalty and he harassed anyone poor and needy and disheartened of heart to put to [them] death.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
And he loved a curse and it came to him and not he delighted in blessing and it was far from him.
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
And he put on a curse like garment his and it went like water in inward part[s] his and like oil in bones his.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
May it be for him like a garment [which] he wraps himself and to a waistband [which] continually he girds on it.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
This [be] [the] wage[s] of accusers my from with Yahweh and those [who] speak evil on self my.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
And you - O Yahweh O Lord deal with me for [the] sake of name your for [is] good covenant loyalty your deliver me.
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
For [am] poor and needy I and heart my someone has pierced in inner being my.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
Like a shadow when stretches out it I have vanished I have been shaken off like locust.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
Knees my they have staggered from fasting and flesh my it has become lean from fatness.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
And I - I have become a reproach to them they see me they shake! head their.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
Help me O Yahweh God my save me according to covenant loyalty your.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
So they may know that [is] hand your this you O Yahweh you have done it.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
They will curse they and you you will bless they have arisen - and they have been ashamed and servant your he will rejoice.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
May they be clothed accusers my ignominy and may they be wrapped like robe shame their.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
I will give thanks to Yahweh exceedingly with mouth my and in among many [people] I will praise him.
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
For he stands to [the] right [hand] of [the] needy to save [him] from [those who] judge self his.

< Salmenes 109 >