Salmenes 109
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
For the leader. Of David, a psalm. O God whom I praise, keep not silence;
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
for their wicked mouths they have opened against me, they speak to me with tongues that are false,
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
they beset me with words of hatred, and fight without cause against me.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
My love they requite with hostility, while for them I lift up my prayer.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
Evil for good they reward me, and hatred for my love.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
‘Set over him one who is godless,’ they say, ‘an opponent at his right hand.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
From his trial let him come forth guilty, may his prayer be counted as sin.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
Grant that his days may be few, that his office be seized by another.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
Grant that his children be fatherless, and that his wife be a widow.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
Up and down may his children go begging, expelled from their desolate home.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
May all that he owns be seized by the creditor may strangers plunder the fruits of his toil.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
‘May none extend to him kindness, or pity his fatherless children.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
His descendants be doomed to destruction! Blotted out be his name in one generation!
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
May his father’s guilt be remembered, and his mother’s sin not blotted out:
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
on record always before the Lord, and his memory root from the earth;
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
for he gave no thought to show kindness, but pursued the poor and the needy, drove the downhearted to death.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
‘May the curses he loved light upon him, may the blessings he loathed be afar.
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
Like a garment he clothed him with curses; may they pierce to his inwards like water, and cling to his bones like oil.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
Let them be like the robe he wraps round him, like the belt he wears every day.’
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
Be this the reward of my adversaries, of those who speak evil against me.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
But you, Lord my God, be true to your name, deal kindly with me; in your gracious kindness save me.
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
For I am poor and needy, and my heart is wounded within me.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
I am gone like a lengthening shadow, I am shaken off like a locust.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
My knees totter from fasting, my flesh is shrivelled and spare.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
They heap insults upon me: when they see me, they shake their head.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
Help me, O Lord my God, and save me in your kindness.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
Teach them that this is your hand, and your own doing, O Lord.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
Let them curse, if only you bless. Put my assailants to shame, and make your servant glad.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
My opponents be clothed with dishonour, and wrapped in a robe of shame.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
I give thanks to you, Lord, with loud voice, I give praise in the midst of the throng;
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
for he stands by the poor, at his right hand, to save them from those who condemn them.
