Salmenes 109
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
[For the Chief Musician. A Psalm by David.] God of my praise, do not remain silent,
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
for they have opened the mouth of the wicked and the mouth of deceit against me. They have spoken to me with a lying tongue.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
They have also surrounded me with words of hatred, and fought against me without a cause.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
In return for my love, they are my adversaries; but I am in prayer.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
They have rewarded me evil for good, and hatred for my love.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
Set a wicked man over him. Let an adversary stand at his right hand.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
When he is judged, let him come forth guilty. Let his prayer be turned into sin.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
Let his days be few. Let another take his office.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
Let his children be fatherless, and his wife a widow.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
Let his children be wandering beggars. Let them be sought from their ruins.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
Let the creditor seize all that he has. Let strangers plunder the fruit of his labor.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
Let there be none to extend kindness to him, neither let there be any to have pity on his fatherless children.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
Let his posterity be cut off. In the generation following let their name be blotted out.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
Let the iniquity of his fathers be remembered by Jehovah. Do not let the sin of his mother be blotted out.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
Let them be before Jehovah continually, that he may cut off the memory of them from the earth;
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
because he did not remember to show kindness, but persecuted the poor and needy man, the broken in heart, to kill them.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
Yes, he loved cursing, and it came to him. He did not delight in blessing, and it was far from him.
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
He clothed himself also with cursing as with his garment. It came into his inward parts like water, like oil into his bones.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
Let it be to him as the clothing with which he covers himself, for the belt that is always around him.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
This is the reward of my adversaries from Jehovah, of those who speak evil against my soul.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
But deal with me, Jehovah the Lord, for your name's sake, because your loving kindness is good, deliver me;
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
for I am poor and needy. My heart is wounded within me.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
I fade away like an evening shadow. I am shaken off like a locust.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
My knees are weak through fasting. My body is thin and lacks fat.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
I have also become a reproach to them. When they see me, they shake their head.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
Help me, Jehovah, my God. Save me according to your loving kindness;
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
that they may know that this is your hand; that you, Jehovah, have done it.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
They may curse, but you bless. When they arise, they will be shamed, but your servant shall rejoice.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
Let my adversaries be clothed with dishonor. Let them cover themselves with their own shame as with a robe.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
I will give great thanks to Jehovah with my mouth. Yes, I will praise him among the multitude.
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
For he will stand at the right hand of the needy, to save him from those who judge his soul.
