Salmenes 109
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
Unto the end, a psalm for David.
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
O God, be not thou silent in thy praise: for the mouth of the wicked and the mouth of the deceitful man is opened against me.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
They have spoken against with deceitful tongues; and they have compassed me about with words of hatred; and have fought against me without cause.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
Instead of making me a return of love, they detracted me: but I gave myself to prayer.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
And they repaid me evil for good: and hatred for my love.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
Set thou the sinner over him: and may the devil stand at his right hand.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
When he is judged, may he go out condemned; and may his prayer be turned to sin.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
May his days be few: and his bishopric let another take.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
May his children be fatherless, and his wife a widow.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
Let his children be carried about vagabonds, and beg; and let them be cast out of their dwellings.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
May the userer search all his substance: and let strangers plunder his labours.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
May there be none to help him: nor none to pity his fatherless offspring.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
May his posterity be cut off; in one generation may his name be blotted out.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
May the iniquity of his fathers be remembered in the sight of the Lord: and let not the sin of his mother be blotted out.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
May they be before the lord continually, and let the memory of them perish from the earth:
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
Because he remembered not to show mercy,
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
But persecuted the poor man and the beggar; and the broken in heart, to put him to death.
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
And he loved cursing, and it shall come unto him: and he would not have blessing, and it shall be far from him. And he put on cursing, like a garment: and it went in like water into his entrails, and like oil in his bones.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
May it be unto him like a garment which covereth him; and like a girdle with which he is girded continually.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
This is the work of them who detract me before the Lord; and who speak evils against my soul.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
But thou, O Lord, do with for thy names sake: because thy mercy is sweet. Do thou deliver me.
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
For I am poor and needy, and my heart is troubled within me.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
I am taken away like the shadow when it declineth: and I am shaken off as locusts.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
My knees are weakened through fasting: and my flesh is changed for oil.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
And I am become a reproach to them: they saw me and they shaked their heads,
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
Help me, O Lord my God; save me according to thy mercy.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
And let them know that this is thy hand: and that thou, O Lord, hast done it.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
They will curse and thou will bless: let them that rise up against me be confounded: but thy servant shall rejoice.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
Let them that detract me be clothed with shame: and let them be covered with the their confusion as with a double cloak.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
I will give great thanks to the Lord with my mouth: and in the midst of many I will praise him.
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
Because he hath stood at the right hand of the poor, to save my soul from persecutors.
