Salmenes 109
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
For the choirmaster. A Psalm of David. O God of my praise, be not silent.
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
For wicked and deceitful mouths open against me; they speak against me with lying tongues.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
They surround me with hateful words and attack me without cause.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
In return for my love they accuse me, but I am a man of prayer.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
They repay me evil for good, and hatred for my love.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
Set over him a wicked man; let an accuser stand at his right hand.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
When he is tried, let him be found guilty, and may his prayer be regarded as sin.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
May his days be few; may another take his position.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
May his children be fatherless and his wife a widow.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
May his children wander as beggars, seeking sustenance far from their ruined homes.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
May the creditor seize all he owns, and strangers plunder the fruits of his labor.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
May there be no one to extend kindness to him, and no one to favor his fatherless children.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
May his descendants be cut off; may their name be blotted out from the next generation.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
May the iniquity of his fathers be remembered before the LORD, and the sin of his mother never be blotted out.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
May their sins always remain before the LORD, that He may cut off their memory from the earth.
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
For he never thought to show kindness, but pursued the poor and needy and brokenhearted, even to their death.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
The cursing that he loved, may it fall on him; the blessing in which he refused to delight, may it be far from him.
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
The cursing that he wore like a coat, may it soak into his body like water, and into his bones like oil.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
May it be like a robe wrapped about him, like a belt tied forever around him.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
May this be the LORD’s reward to my accusers, to those who speak evil against me.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
But You, O GOD, the Lord, deal kindly with me for the sake of Your name; deliver me by the goodness of Your loving devotion.
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
For I am poor and needy; my heart is wounded within me.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
I am fading away like a lengthening shadow; I am shaken off like a locust.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
My knees are weak from fasting, and my body grows lean and gaunt.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
I am an object of scorn to my accusers; when they see me, they shake their heads.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
Help me, O LORD my God; save me according to Your loving devotion.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
Let them know that this is Your hand, that You, O LORD, have done it.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
Though they curse, You will bless. When they rise up, they will be put to shame, but Your servant will rejoice.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
May my accusers be clothed with disgrace; may they wear their shame like a robe.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
With my mouth I will thank the LORD profusely; I will praise Him in the presence of many.
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
For He stands at the right hand of the needy one, to save him from the condemners of his soul.
