Salmenes 108
1 Ein song, ein salme av David. Mitt hjarta er roleg, Gud, eg vil syngja og lovsyngja, ja, det skal mi æra.
The song of `the salm of Dauid. Min herte is redi, God, myn herte is redi; Y schal singe, and Y schal seie salm in my glorie.
2 Vakna, harpa og cither! eg vil vekkja morgonroden.
My glorie, ryse thou vp, sautrie and harp, rise thou vp; Y schal rise vp eerli.
3 Eg vil prisa deg millom folki, Herre, eg vil lovsyngja deg millom folkeslagi.
Lord, Y schal knouleche to thee among puplis; and Y schal seie salm to thee among naciouns.
4 For di miskunn er stor yver himmelen, og din truskap til dei høge skyer.
For whi, God, thi merci is greet on heuenes; and thi treuthe is til to the cloudis.
5 Gud, syn deg høg yver himmelen, og di æra yver heile jordi!
God, be thou enhaunsid aboue heuenes; and thi glorie ouer al erthe.
6 At dei du elskar må verta frelste, hjelp oss med di høgre hand og bønhøyr oss!
That thi derlingis be delyuerid, make thou saaf with thi riythond, and here me; God spak in his hooli.
7 Gud hev tala i sin heilagdom. «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
I schal make ful out ioye, and Y schal departe Siccimam; and Y schal mete the grete valei of tabernaclis.
8 Meg høyrer Gilead til, meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
Galaad is myn, and Manasses is myn; and Effraym is the vptaking of myn heed. Juda is my king; Moab is the caudron of myn hope.
9 Moab er mitt vaskefat, på Edom kastar eg skoen min, for Filistarland set eg i med fagnadrop.»
In to Ydume Y schal stretche forth my scho; aliens ben maad frendis to me.
10 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
Who schal lede me forth in to a stronge citee; who schal lede me forth til in to Idume?
11 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar.
Whether not thou, God, that hast put vs awei; and, God, schalt thou not go out in oure vertues?
12 Gjev oss hjelp mot fienden! for mannehjelp er fåfengd.
Yyue thou help to vs of tribulacioun; for the heelthe of man is veyn.
13 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.
We schulen make vertu in God; and he schal bringe oure enemyes to nouyt.
