Salmenes 107
1 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Louvae ao Senhor, porque elle é bom, porque a sua benignidade dura para sempre.
2 So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
Digam-n'o os remidos do Senhor, os que remiu da mão do inimigo,
3 som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
E os que congregou das terras do oriente e do occidente, do norte e do sul.
4 Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
Andaram desgarrados pelo deserto, por caminhos solitarios; não acharam cidade para habitarem.
5 Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
Famintos e sedentos, a sua alma n'elles desfallecia.
6 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
E clamaram ao Senhor na sua angustia, e os livrou das suas necessidades.
7 og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
E os levou por caminho direito, para irem a uma cidade de habitação.
8 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
9 for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
Pois fartou a alma sedenta, e encheu de bondade a alma faminta.
10 Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
Tal como a que se assenta nas trevas e sombra da morte, presa em afflicção e em ferro;
11 av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
Porquanto se rebellaram contra as palavras de Deus, e desprezaram o conselho do Altissimo,
12 Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
Portanto lhes abateu o coração com trabalho; tropeçaram, e não houve quem os ajudasse.
13 Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
Então clamaram ao Senhor na sua angustia, e os livrou das suas necessidades.
14 Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
Tirou-os das trevas e sombra da morte; e quebrou as suas prisões.
15 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
16 for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
Pois quebrou as portas de bronze; e despedaçou os ferrolhos de ferro.
17 Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
Os loucos, por causa da sua transgressão, e por causa das suas iniquidades, são afflictos.
18 Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
A sua alma aborreceu toda a comida, e chegaram até ás portas da morte.
19 Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
Então clamaram ao Senhor na sua angustia: e elle os livrou das suas necessidades.
20 Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
Enviou a sua palavra, e os sarou; e os livrou da sua destruição.
21 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
22 og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
E offereçam os sacrificios de louvor, e relatem as suas obras com regozijo.
23 Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
Os que descem ao mar em navios, mercando nas grandes aguas,
24 dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
Esses vêem as obras do Senhor, e as suas maravilhas no profundo.
25 Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
Pois elle manda, e se levanta o vento tempestuoso, que eleva as suas ondas.
26 Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
Sobem aos céus; descem aos abysmos, e a sua alma se derrete em angustias.
27 Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
Andam e cambaleam como ebrios, e perderam todo o tino.
28 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
Então clamam ao Senhor na sua angustia; e elle os livra das suas necessidades.
29 Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
Faz cessar a tormenta, e calam-se as suas ondas.
30 Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
Então se alegram, porque se aquietaram; assim os leva ao seu porto desejado.
31 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
32 og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
Exaltem-n'o na congregação do povo, e glorifiquem-n'o na assembléa dos anciãos.
33 Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
Elle converte os rios em um deserto, e as fontes em terra sedenta:
34 fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
A terra fructifera em esteril, pela maldade dos que n'ella habitam.
35 Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
Converte o deserto em lagoa, e a terra secca em fontes.
36 Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
E faz habitar ali os famintos, para que edifiquem cidade para habitação;
37 Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
E semeiam os campos e plantam vinhas, que produzem fructo abundante.
38 Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
Tambem os abençoa, de modo que se multiplicam muito; e o seu gado não diminue.
39 So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
Depois se diminuem e se abatem, pela oppressão, afflicção e tristeza.
40 Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
Derrama o desprezo sobre os principes, e os faz andar desgarrados pelo deserto, onde não ha caminho.
41 han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
Porém livra ao necessitado da oppressão em um logar alto, e multiplica as familias como rebanhos.
42 Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
Os rectos o verão, e se alegrarão, e toda a iniquidade tapará a bocca.
43 Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
Quem é sabio observará estas coisas, e elles comprehenderão as benignidades do Senhor.
