< Salmenes 107 >
1 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Give thanks to Yahweh for [he is] good for [is] for ever covenant loyalty his.
2 So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
Let them say [the] redeemed of Yahweh whom he has redeemed them from [the] hand of [the] opponent.
3 som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
And from [the] lands he has gathered them from east and from west from north and from [the] sea.
4 Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
They wandered about in the wilderness in a desolate place of a way a city of dwelling not they found.
5 Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
Hungry also thirsty life their in them it was fainting away.
6 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
And they cried out to Yahweh when it was distress to them from troubles their he delivered them.
7 og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
And he led them by a way straight to go to a city of dwelling.
8 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
Let them give thanks to Yahweh covenant loyalty his and wonders his to [the] children of humankind.
9 for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
For he satisfies a throat longing and a throat hungry he fills good thing[s].
10 Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
[those who] sat of Darkness and deep darkness prisoners of affliction and iron.
11 av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
For they had rebelled against [the] words of God and [the] counsel of [the] Most High they had spurned.
12 Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
And he humbled with trouble heart their they stumbled and there not [was] a helper.
13 Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
And they cried out to Yahweh when it was distress to them from troubles their he saved them.
14 Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
He brought out them from darkness and deep darkness and fetters their he tore apart.
15 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
Let them give thanks to Yahweh covenant loyalty his and wonders his to [the] children of humankind.
16 for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
For he breaks down gates of bronze and bars of iron he cuts down.
17 Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
Fools from [the] way of transgression their and from iniquities their they were afflicted.
18 Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
All food it loathed throat their and they reached to [the] gates of death.
19 Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
And they cried out to Yahweh when it was distress to them from troubles their he saved them.
20 Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
He sent word his and he healed them and he may deliver [them] (from pits their. *LAH(b)*)
21 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Let them give thanks to Yahweh covenant loyalty his and wonders his to [the] children of (humankind. *LAH(b)*)
22 og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
And let them sacrifice sacrifices of thanksgiving and let them recount works his (with a shout of joy. *L(abh)*)
23 Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
[those who] went down the Sea in ships [those who] did business on [the] waters (many. *L(abh)*)
24 dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
They they saw [the] works of Yahweh and wonders his (in [the] deep. *L(abh)*)
25 Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
And he spoke and he appointed a wind of a storm and it lifted up (waves its. *L(abh)*)
26 Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
They went up [the] heavens they went down [the] deeps soul their in distress (it melted. *LB(ah)*)
27 Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
They staggered and they may trembled like drunkard and all skill their (it was confused. *LB(ah)*)
28 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
And they cried out to Yahweh when it was distress to them and from troubles their he brought out them.
29 Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
He raised [the] storm into a calm and they were still waves their.
30 Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
And they rejoiced for they were quiet and he guided them to [the] harbor of desire their.
31 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Let them give thanks to Yahweh covenant loyalty his and wonders his to [the] children of humankind.
32 og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
And let them exalt him in [the] assembly of [the] people and in [the] seat of [the] elders let them praise him.
33 Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
He made rivers into a wilderness and springs of water into thirsty ground.
34 fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
A land of fruit into saltiness from [the] evil of [those who] dwell in it.
35 Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
He made a wilderness into a pool of water and a land dry into springs of water.
36 Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
And he caused to dwell there hungry [people] and they established a city of dwelling.
37 Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
And they sowed fields and they planted vineyards and they produced fruit of produce.
38 Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
And he blessed them and they multiplied exceedingly and cattle their not he made few.
39 So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
And they became few and they were bowed down from [the] pressure of calamity (and sorrow. *L(abh)*)
40 Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
[he was] pouring out Contempt on noble [people] and he made wander them in a wasteland not a way.
41 han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
And he set on high [the] needy from affliction and he made like flock families.
42 Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
They see upright [people] so they may rejoice and all unrighteousness it shuts mouth its.
43 Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
Who? [is] wise and let him observe these [things] and let them consider carefully [the] covenant loyalti of Yahweh.