< Salmenes 107 >
1 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
“Give thanks to YHWH, For [He is] good, for His kindness [is] for all time”:
2 So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
Let the redeemed of YHWH say [so], Whom He redeemed from the hand of an adversary.
3 som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
And has gathered them from the lands, From east and from west, From north, and from the sea.
4 Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
They wandered in a wilderness, in a desert by the way, They have not found a city of habitation.
5 Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
Hungry—indeed—thirsty, Their soul becomes feeble in them,
6 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
And they cry to YHWH in their adversity, He delivers them from their distress,
7 og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
And causes them to tread in a right way, To go to a city of habitation.
8 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men.
9 for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
For He has satisfied a longing soul, And has filled a hungry soul [with] goodness.
10 Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
Inhabitants of dark places and death-shade, Prisoners of affliction and of iron,
11 av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
Because they changed the saying of God, And despised the counsel of the Most High.
12 Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
And He humbles their heart with labor, They have been feeble, and there is no helper.
13 Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
And they cry to YHWH in their adversity, He saves them from their distresses.
14 Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
He brings them out from the dark place, And death-shade, And He draws away their bands.
15 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men.
16 for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
For He has broken doors of bronze, And He has cut bars of iron.
17 Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
Fools, by means of their transgression, And by their iniquities, afflict themselves.
18 Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
Their soul detests all food, And they come near to the gates of death,
19 Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
And cry to YHWH in their adversity, He saves them from their distresses,
20 Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
He sends His word and heals them, And delivers [them] from their destructions.
21 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men,
22 og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
And they sacrifice sacrifices of thanksgiving, And recount His works with singing.
23 Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
Those going down [to] the sea in ships, Doing business in many waters,
24 dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
They have seen the works of YHWH, And His wonders in the deep.
25 Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
And He commands, and appoints a storm, And it lifts up its billows,
26 Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
They go up [to] the heavens, they go down [to] the depths, Their soul is melted in evil.
27 Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
They reel to and fro, and move as a drunkard, And all their wisdom is swallowed up.
28 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
And they cry to YHWH in their adversity, And He brings them out from their distresses.
29 Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
He calms a whirlwind, And their billows are hushed.
30 Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
And they rejoice because they are quiet, And He leads them to the haven of their desire.
31 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men,
32 og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
And they exalt Him in [the] assembly of [the] people, And praise Him in [the] seat of [the] elderly.
33 Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
He makes rivers become a wilderness, And fountains of waters become dry land.
34 fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
A fruitful land becomes a barren place, For the wickedness of its inhabitants.
35 Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
He makes a wilderness become a pool of water, And a dry land become fountains of waters.
36 Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
And He causes the hungry to dwell there, And they prepare a city of habitation.
37 Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
And they sow fields, and plant vineyards, And they make fruits of increase.
38 Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
And He blesses them, and they multiply exceedingly, And He does not diminish their livestock.
39 So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
And they are diminished, and bow down, By restraint, evil, and sorrow.
40 Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
He is pouring contempt on nobles, And causes them to wander in vacancy—no way.
41 han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
And sets the needy on high from affliction, And places families as a flock.
42 Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
The upright see and rejoice, And all perversity has shut her mouth.
43 Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
Who [is] wise, and observes these? They understand the kind acts of YHWH!