Salmenes 107
1 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Praise the Lord, because he is good: for his mercie endureth for euer.
2 So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
Let them, which haue bene redeemed of the Lord, shewe how he hath deliuered them from the hand of the oppressour,
3 som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
And gathered them out of the lands, from the East and from the West, from the North and from the South.
4 Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
When they wandered in the desert and wildernesse out of the waie, and founde no citie to dwell in,
5 Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
Both hungrie and thirstie, their soule fainted in them.
6 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
Then they cried vnto the Lord in their trouble, and he deliuered them from their distresse,
7 og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
And led them forth by the right way, that they might goe to a citie of habitation.
8 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
Let them therefore confesse before ye Lord his louing kindnesse, and his wonderfull woorkes before the sonnes of men.
9 for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
For he satisfied the thirstie soule, and filled the hungrie soule with goodnesse.
10 Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
They that dwell in darkenesse and in the shadowe of death, being bounde in miserie and yron,
11 av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
Because they rebelled against the wordes of the Lord, and despised the counsell of the most High,
12 Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
When he humbled their heart with heauines, then they fell downe and there was no helper.
13 Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
Then they cried vnto the Lord in their trouble, and he deliuered them from their distresse.
14 Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
He brought them out of darkenes, and out of the shadowe of death, and brake their bandes asunder.
15 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
Let them therefore cofesse before the Lord his louing kindnesse, and his wonderfull woorkes before the sonnes of men.
16 for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
For hee hath broken the gates of brasse, and brast the barres of yron asunder.
17 Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
Fooles by reason of their transgression, and because of their iniquities are afflicted.
18 Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
Their soule abhorreth al meat, and they are brought to deaths doore.
19 Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
Then they crie vnto the Lord in their trouble, and he deliuereth them from their distresse.
20 Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
He sendeth his worde and healeth them, and deliuereth them from their graues.
21 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Let them therefore cofesse before the Lord his louing kindnesse, and his wonderful workes before the sonnes of men,
22 og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
And let them offer sacrifices of praise, and declare his workes with reioycing.
23 Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
They that goe downe to the sea in ships, and occupie by the great waters,
24 dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
They see the woorkes of the Lord, and his wonders in the deepe.
25 Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
For he commaundeth and raiseth the stormie winde, and it lifteth vp the waues thereof.
26 Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
They mount vp to the heauen, and descend to ye deepe, so that their soule melteth for trouble.
27 Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
They are tossed to and from, and stagger like a drunken man, and all their cunning is gone.
28 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
Then they crie vnto the Lord in their trouble, and he bringeth them out of their distresse.
29 Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
He turneth the storme to calme, so that the waues thereof are still.
30 Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
When they are quieted, they are glad, and hee bringeth them vnto the hauen, where they would be.
31 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Let them therfore confesse before the Lord his louing kindnesse, and his wonderfull woorkes before the sonnes of men.
32 og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
And let them exalt him in the Congregation of the people, and praise him in the assembly of the Elders.
33 Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
He turneth the floodes into a wildernesse, and the springs of waters into drinesse,
34 fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
And a fruitfull land into barrennes for the wickednes of them that dwell therein.
35 Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
Againe hee turneth the wildernesse into pooles of water, and the drie lande into water springs.
36 Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
And there he placeth the hungrie, and they builde a citie to dwell in,
37 Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
And sowe the fieldes, and plant vineyardes, which bring foorth fruitfull increase.
38 Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
For he blesseth them, and they multiplie exceedingly, and he diminisheth not their cattell.
39 So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
Againe men are diminished, and brought lowe by oppression, euill and sorowe.
40 Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
He powreth contempt vpon princes, and causeth them to erre in desert places out of the way.
41 han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
Yet he raiseth vp the poore out of miserie, and maketh him families like a flocke of sheepe.
42 Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
The righteous shall see it, and reioyce, and all iniquitie shall stoppe her mouth.
43 Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
Who is wise that hee may obserue these things? for they shall vnderstand the louing kindnesse of the Lord.
