Salmenes 107
1 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Give glory to the Lord, for he is good: for his mercy endureth for ever.
2 So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
Let them say so that have been redeemed by the Lord, whom he hath redeemed from the hand of the enemy: and gathered out of the countries.
3 som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
From the rising and the setting of the sun, from the north and from the sea.
4 Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
They wandered in a wilderness, in a place without water: they found not the way of a city for their habitation.
5 Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
They were hungry and thirsty: their soul fainted in them.
6 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
And they cried to the Lord in their tribulation: and he delivered them out of their distresses.
7 og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
And he led them into the right way: that they might go to a city of habitation.
8 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
Let the mercies of the Lord give glory to him: and his wonderful works to the children of men.
9 for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
For he hath satisfied the empty soul, and hath filled the hungry soul with good things.
10 Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
Such as sat in darkness and in the shadow of death: bound in want and in iron.
11 av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
Because they had exasperated the words of God: and provoked the counsel of the most High:
12 Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
And their heart was humbled with labours: they were weakened, and their was none to help them.
13 Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
Then they cried to the Lord in their affliction: and he delivered them out of their distresses.
14 Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
And he brought them out of darkness, and the shadow of death; and broke their bonds in sunder.
15 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
Let the mercies of the Lord give glory to him, and his wonderful works to the children of men.
16 for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
Because he hath broken gates of brass, and burst the iron bars.
17 Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
He took them out of the way of their iniquity: for they were brought low for their injustices.
18 Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
Their soul abhorred all manner of meat: and they drew nigh even to the gates of death.
19 Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
And they cried to the Lord in their affliction: and he delivered them out of their distresses.
20 Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
He sent his word, and healed them: and delivered them from their destructions.
21 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Let the mercies of the Lord give glory to him: and his wonderful works to the children of men.
22 og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
And let them sacrifice the sacrifice of praise: and declare his works with joy.
23 Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
They that go down to the sea in ships, doing business in the great waters:
24 dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
These have seen the works of the Lord, and his wonders in the deep.
25 Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
He said the word, and there arose a storm of wind: and the waves thereof were lifted up.
26 Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
They mount up to the heavens, and they go down to the depths: their soul pined away with evils.
27 Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
They were troubled, and reeled like a drunken man; and all their wisdom was swallowed up.
28 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
And they cried to the Lord in their affliction: and he brought them out of their distresses.
29 Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
And he turned the storm into a breeze: and its waves were still.
30 Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
And they rejoiced because they were still: and he brought them to the haven which they wished for.
31 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Let the mercies of the Lord give glory to him, and his wonderful works to the children of men.
32 og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
And let them exalt him in the church of the people: and praise him in the chair of the ancients.
33 Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
He hath turned rivers into a wilderness: and the sources of water into dry ground:
34 fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
A fruitful land into barrenness, for the wickedness of them that dwell therein.
35 Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
He hath turned a wilderness into pools of water, and a dry land into water springs.
36 Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
And hath placed there the hungry; and they made a city for their habitation.
37 Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
And they sowed fields, and planted vineyards: and they yielded fruit of birth.
38 Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
And he blessed them, and they were multiplied exceedingly: and their cattle he suffered not to decrease.
39 So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
Then they were brought to be few: and they were afflicted through the trouble of evils and sorrow.
40 Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
Contempt was poured forth upon their princes: and he caused them to wander where there was no passing, and out of the way.
41 han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
And he helped the poor out of poverty: and made him families like a flock of sheep.
42 Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
The just shall see, and shall rejoice, and all iniquity shall stop their mouth.
43 Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
Who is wise, and will keep these things: and will understand the mercies of the Lord?
