Salmenes 106
1 Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Louvae ao Senhor. Louvae ao Senhor, porque elle é bom, porque a sua misericordia dura para sempre.
2 Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
Quem pode referir as obras poderosas do Senhor? Quem annunciará os seus louvores?
3 Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
Bemaventurados os que guardam o juizo, o que obra justiça em todos os tempos.
4 Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
Lembra-te de mim, Senhor, segundo a tua boa vontade para com o teu povo: visita-me com a tua salvação;
5 so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
Para que eu veja os bens de teus escolhidos, para que eu me alegre com a alegria do teu povo, para que me glorie com a tua herança.
6 Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
Nós peccámos com os nossos paes, commettemos a iniquidade, obrámos perversamente.
7 Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
Nossos paes não entenderam as tuas maravilhas no Egypto; não se lembraram da multidão das tuas misericordias; antes o provocaram no mar, sim no Mar Vermelho.
8 Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
Não obstante, elle os salvou por amor do seu nome, para fazer conhecido o seu poder.
9 og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
Reprehendeu o Mar Vermelho e se seccou, e os fez caminhar pelos abysmos como pelo deserto.
10 og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
E os livrou da mão d'aquelle que os aborrecia, e os remiu da mão do inimigo.
11 og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
E as aguas cobriram os seus adversarios: nem um só d'elles ficou.
12 Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
Então creram as suas palavras, e cantaram os seus louvores.
13 Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
Porém cedo se esqueceram das suas obras; não esperaram o seu conselho,
14 men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
Mas deixaram-se levar da cubiça no deserto, e tentaram a Deus na solidão.
15 Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
E elle lhes cumpriu o seu desejo, mas enviou magreza ás suas almas.
16 Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
E invejaram a Moysés no campo, e a Aarão, o sancto do Senhor.
17 Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
Abriu-se a terra, e enguliu a Dathan, e cobriu a gente de Abiram.
18 og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
E um fogo se accendeu na sua gente: a chamma abrazou os impios.
19 Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
Fizeram um bezerro em Horeb, e adoraram a imagem fundida.
20 og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
E converteram a sua gloria na figura de um boi que come herva.
21 Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
Esqueceram-se de Deus, seu salvador, que fizera grandezas no Egypto,
22 undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
Maravilhas na terra de Cão, coisas tremendas no Mar Vermelho.
23 Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
Pelo que disse que os destruiria, se Moysés, seu escolhido, se não pozesse perante elle na abertura, para desviar a sua indignação, afim de os não destruir.
24 Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
Tambem desprezaram a terra aprazivel: não creram na sua palavra.
25 og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
Antes murmuraram nas suas tendas, e não deram ouvidos á voz do Senhor.
26 Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
Pelo que levantou a sua mão contra elles, para os derribar no deserto;
27 og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
Para derribar tambem a sua semente entre as nações, e espalhal-os pelas terras.
28 Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
Tambem se juntaram com Baal-peor, e começaram os sacrificios dos mortos.
29 og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
Assim o provocaram á ira com as suas invenções; e a peste rebentou entre elles.
30 Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
Então se levantou Phineas, e fez juizo, e cessou aquella peste.
31 og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
E isto lhe foi contado como justiça, de geração em geração, para sempre.
32 Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
Indignaram-n'o tambem junto ás aguas da contenda, de sorte que succedeu mal a Moysés, por causa d'elles;
33 for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
Porque irritaram o seu espirito, de modo que fallou imprudentemente com seus labios.
34 Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
Não destruiram os povos, como o Senhor lhes dissera.
35 men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
Antes se misturaram com as nações, e aprenderam as suas obras.
36 og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
E serviram aos seus idolos, que vieram a ser-lhes um laço.
37 og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
Demais d'isto, sacrificaram seus filhos e suas filhas aos demonios,
38 og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
E derramaram sangue innocente, o sangue de seus filhos e de suas filhas, que sacrificaram aos idolos de Canaan; e a terra foi manchada com sangue.
39 Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
Assim se contaminaram com as suas obras, e se prostituiram com os seus feitos.
40 Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
Pelo que se accendeu a ira do Senhor contra o seu povo, de modo que abominou a sua herança.
41 Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
E os entregou nas mãos das nações; e aquelles que os aborreciam se assenhorearam d'elles.
42 og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
E os seus inimigos os opprimiram, e foram humilhados debaixo das suas mãos.
43 Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
Muitas vezes os livrou, mas o provocaram com o seu conselho, e foram abatidos pela sua iniquidade.
44 Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
Comtudo, attendeu á sua afflicção, ouvindo o seu clamor.
45 Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
E se lembrou do seu concerto, e se arrependeu segundo a multidão das suas misericordias.
46 Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
Pelo que fez com que d'elle tivessem misericordia os que os levaram captivos.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
Salva-nos, Senhor, nosso Deus, e congrega-nos d'entre as nações, para que louvemos o teu nome sancto, e nos gloriemos no teu louvor.
48 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
Bemdito seja o Senhor, Deus d'Israel, de eternidade em eternidade, e todo o povo diga: Amen. Louvae ao Senhor.
