Salmenes 106
1 Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Alleluia. Confitemini Domino quoniam bonus: quoniam in sæculum misericordia eius.
2 Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
Quis loquetur potentias Domini, auditas faciet omnes laudes eius?
3 Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
Beati, qui custodiunt iudicium, et faciunt iustitiam in omni tempore.
4 Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
Memento nostri Domine in beneplacito populi tui: visita nos in salutari tuo:
5 so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
Ad videndum in bonitate electorum tuorum, ad lætandum in lætitia gentis tuæ: ut lauderis cum hereditate tua.
6 Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
Peccavimus cum patribus nostris: iniuste egimus, iniquitatem fecimus.
7 Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
Patres nostri in Ægypto non intellexerunt mirabilia tua: non fuerunt memores multitudinis misericordiæ tuæ. Et irritaverunt ascendentes in mare, Mare rubrum.
8 Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
Et salvavit eos propter nomen suum: ut notam faceret potentiam suam.
9 og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
Et increpuit Mare rubrum, et exiccatum est: et deduxit eos in abyssis sicut in deserto.
10 og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
Et salvavit eos de manu odientium: et redemit eos de manu inimici.
11 og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
Et operuit aqua tribulantes eos: unus ex eis non remansit.
12 Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
Et crediderunt verbis eius: et laudaverunt laudem eius.
13 Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
Cito fecerunt, obliti sunt operum eius: et non sustinuerunt consilium eius.
14 men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
Et concupierunt concupiscentiam in deserto: et tentaverunt Deum in inaquoso
15 Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
Et dedit eis petitionem ipsorum: et misit saturitatem in animas eorum.
16 Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
Et irritaverunt Moysen in castris: Aaron sanctum Domini.
17 Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
Aperta est terra, et deglutivit Dathan: et operuit super congregationem Abiron.
18 og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
Et exarsit ignis in synagoga eorum: flamma combussit peccatores.
19 Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
Et fecerunt vitulum in Horeb: et adoraverunt sculptile.
20 og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
Et mutaverunt gloriam suam in similitudinem vituli comedentis fœnum.
21 Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
Obliti sunt Deum, qui salvavit eos, qui fecit magnalia in Ægypto,
22 undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
mirabilia in Terra Cham: terribilia in mari rubro.
23 Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
Et dixit ut disperderet eos: si non Moyses electus eius stetisset in confractione in conspectu eius: Ut averteret iram eius ne disperderet eos:
24 Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
et pro nihilo habuerunt terram desiderabilem: Non crediderunt verbo eius,
25 og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
et murmuraverunt in tabernaculis suis: non exaudierunt vocem Domini.
26 Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
Et elevavit manum suam super eos: ut prosterneret eos in deserto:
27 og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
Et ut deiiceret semen eorum in Nationibus: et dispergeret eos in regionibus.
28 Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
Et initiati sunt Beelphegor: et comederunt sacrificia mortuorum.
29 og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
Et irritaverunt eum in adinventionibus suis: et multiplicata est in eis ruina.
30 Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
Et stetit Phinees, et placavit: et cessavit quassatio.
31 og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
Et reputatum est ei in iustitiam, in generationem et generationem usque in sempiternum.
32 Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
Et irritaverunt eum ad Aquas contradictionis: et vexatus est Moyses propter eos:
33 for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
quia exacerbaverunt spiritum eius. Et distinxit in labiis suis:
34 Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
non disperdiderunt gentes, quas dixit Dominus illis.
35 men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
Et commisti sunt inter gentes, et didicerunt opera eorum:
36 og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
et servierunt sculptilibus eorum: et factum est illis in scandalum.
37 og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
Et immolaverunt filios suos, et filias suas dæmoniis.
38 og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
Et effuderunt sanguinem innocentem: sanguinem filiorum suorum et filiarum suarum, quas sacrificaverunt sculptilibus Chanaan. Et infecta est terra in sanguinibus,
39 Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
et contaminata est in operibus eorum: et fornicati sunt in adinventionibus suis.
40 Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
Et iratus est furore Dominus in populum suum: et abominatus est hereditatem suam.
41 Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
Et tradidit eos in manus gentium: et dominati sunt eorum qui oderunt eos.
42 og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
Et tribulaverunt eos inimici eorum, et humiliati sunt sub manibus eorum:
43 Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
sæpe liberavit eos. Ipsi autem exacerbaverunt eum in consilio suo: et humiliati sunt in iniquitatibus suis.
44 Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
Et vidit cum tribularentur: et audivit orationem eorum.
45 Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
Et memor fuit testamenti sui: et pœnituit eum secundum multitudinem misericordiæ suæ.
46 Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
Et dedit eos in misericordias in conspectu omnium qui ceperant eos.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
Salvos nos fac Domine Deus noster: et congrega nos de Nationibus: Ut confiteamur nomini sancto tuo: et gloriemur in laude tua.
48 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
Benedictus Dominus Deus Israel a sæculo et usque in sæculum: et dicet omnis populus: Fiat, fiat.
