Salmenes 106
1 Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Praise Yahweh - give thanks to Yahweh for [he is] good for [is] for ever covenant loyalty his.
2 Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
Who? will he tell [the] mighty deeds of Yahweh will he proclaim? all praise his.
3 Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
How blessed! [are those who] observe justice [one who] does righteousness at every time.
4 Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
Remember me O Yahweh with [the] favor of people your visit me with salvation your.
5 so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
To look - on [the] good thing[s] of chosen ones your to rejoice in [the] joy of nation your to boast with inheritance your.
6 Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
We have sinned with ancestors our we have done wrong we have acted wickedly.
7 Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
Ancestors our in Egypt - not they considered wonders your not they remembered [the] greatness of covenant loyalti your and they rebelled at [the] sea at [the] sea of reed[s].
8 Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
And he saved them for [the] sake of name his to make known might his.
9 og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
And he rebuked [the] sea of reed[s] and it dried up and he led them in the deeps like the wilderness.
10 og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
And he saved them from [the] hand of [one who] hated and he redeemed them from [the] hand of an enemy.
11 og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
And they covered [the] waters opponents their one from them not he was left.
12 Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
And they believed words his they sang praise his.
13 Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
They made haste they forgot works his not they waited for counsel his.
14 men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
And they craved a craving in the wilderness and they put to [the] test God in a desolate place.
15 Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
And he gave to them petition their and he sent a wasting disease on self their.
16 Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
And they were envious of Moses in the camp of Aaron [the] holy [one] of Yahweh.
17 Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
It opened [the] earth and it swallowed up Dathan and it covered over [the] company of Abiram.
18 og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
And it burned fire among company their flame it burned up [the] wicked [people].
19 Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
They made a calf at Horeb and they bowed down to a molten image.
20 og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
And they exchanged glory their for an image of an ox [which] eats vegetation.
21 Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
They forgot God deliverer their [who] did great [things] in Egypt.
22 undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
Wonders in [the] land of Ham awesome [deeds] at [the] sea of reed[s].
23 Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
And he said to destroy them if not Moses chosen one his he had stood in the breach before him to turn back anger his from destroying.
24 Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
And they rejected [the] land of desire not they believed word his.
25 og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
And they murmured in tents their not they listened to [the] voice of Yahweh.
26 Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
And he raised hand his to them to make fall them in the wilderness.
27 og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
And to make fall offspring their among the nations and to scatter them among the lands.
28 Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
And they joined themselves to Baal Peor and they ate sacrifices of dead [ones].
29 og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
And they provoked to anger by deeds their and it broke out among them a plague.
30 Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
And he stood up Phinehas and he mediated and it was restrained the plague.
31 og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
And it was reckoned to him to righteousness to a generation and a generation until perpetuity.
32 Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
And they provoked to anger at [the] waters of Meribah and it was bad for Moses because of them.
33 for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
For they rebelled toward spirit his and he spoke rashly with lips his.
34 Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
Not they destroyed the peoples which he had said Yahweh to them.
35 men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
And they mixed themselves with the nations and they learned deeds their.
36 og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
And they served idols their and they became for them a snare.
37 og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
And they sacrificed sons their and daughters their to demons.
38 og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
And they shed blood innocent [the] blood of sons their and daughters their whom they sacrificed to [the] idols of Canaan and it was polluted the land by the blood.
39 Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
And they became unclean by works their and they played [the] prostitute by deeds their.
40 Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
And it burned [the] anger of Yahweh on people his and he abhorred inheritance his.
41 Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
And he gave them in [the] hand of nations and they ruled over them [those who] hated them.
42 og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
And they oppressed them enemies their and they were humbled under hand their.
43 Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
Times many he delivered them and they they rebelled by plan[s] their and they sank by iniquity their.
44 Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
And he saw when it was distress to them when heard he cry of entreaty their.
45 Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
And he remembered to them covenant his and he relented according to [the] greatness of (covenant loyalti his. *Q(K)*)
46 Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
And he made them into compassion before all captors their.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
Save us - O Yahweh God our and gather us from the nations to give thanks to [the] name of holiness your to boast in praise your.
48 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
[be] blessed Yahweh [the] God of Israel from antiquity - and until perpetuity and it will say all the people amen praise Yahweh.
