Salmenes 106
1 Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Praise YAH, give thanks to YHWH, for [He is] good, for His kindness [is] for all time!
2 Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
Who utters the mighty acts of YHWH? Sounds all His praise?
3 Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
O the blessedness of those keeping judgment, Doing righteousness at all times.
4 Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
Remember me, O YHWH, With the favor of Your people, Look after me in Your salvation.
5 so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
To look on the good of Your chosen ones, To rejoice in the joy of Your nation, To boast myself with Your inheritance.
6 Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
We have sinned with our fathers, We have done perversely, we have done wickedly.
7 Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
Our fathers in Egypt, Have not considered wisely Your wonders, They have not remembered The abundance of Your kind acts, And provoke by the sea, at the Sea of Suph.
8 Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
And He saves them for His Name’s sake, To make His might known,
9 og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
And rebukes the Sea of Suph, and it is dried up, And causes them to go Through depths as a wilderness.
10 og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
And He saves them from the hand Of him who is hating, And redeems them from the hand of the enemy.
11 og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
And waters cover their adversaries, One of them has not been left.
12 Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
And they believe in His words, they sing His praise,
13 Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
They have hurried—forgotten His works, They have not waited for His counsel.
14 men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
And they lust greatly in a wilderness, And try God in a desert.
15 Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
And He gives to them their request, And sends leanness into their soul.
16 Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
And they are envious of Moses in the camp, Of Aaron, YHWH’s holy one.
17 Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
Earth opens, and swallows up Dathan, And covers over the company of Abiram.
18 og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
And fire burns among their company, A flame sets the wicked on fire.
19 Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
They make a calf in Horeb, And bow themselves to a molten image,
20 og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
And change their glory Into the form of an ox eating herbs.
21 Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
They have forgotten God their Savior, The doer of great things in Egypt,
22 undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
Of wonderful things in the land of Ham, Of fearful things by the Sea of Suph.
23 Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
And He commands to destroy them, Unless Moses, His chosen one, Had stood in the breach before Him, To turn back His wrath from destroying.
24 Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
And they kick against the desirable land, They have not given credence to His word.
25 og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
And they murmur in their tents, They have not listened to the voice of YHWH.
26 Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
And He lifts up His hand to them, To cause them to fall in a wilderness,
27 og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
And to cause their seed to fall among nations, And to scatter them through lands.
28 Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
And they are coupled to Ba‘al-Peor, And eat the sacrifices of the dead,
29 og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
And they provoke to anger by their actions, And a plague breaks forth on them,
30 Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
And Phinehas stands, and executes judgment, And the plague is restrained,
31 og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
And it is reckoned to him for righteousness, From generation to generation—for all time.
32 Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
And they cause wrath by the waters of Meribah, And it is evil to Moses for their sakes,
33 for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
For they have provoked his spirit, And he speaks wrongfully with his lips.
34 Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
They have not destroyed the peoples, As YHWH had commanded to them,
35 men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
And mix themselves among nations, and learn their works,
36 og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
And serve their idols, And they are for a snare to them.
37 og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
And they sacrifice their sons and their daughters to the demons,
38 og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
And they shed innocent blood—Blood of their sons and of their daughters, Whom they have sacrificed to idols of Canaan, And the land is profaned with blood.
39 Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
And they are defiled with their works, And commit whoredom in their habitual doings.
40 Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
And the anger of YHWH Is kindled against His people, And He detests His inheritance.
41 Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
And gives them into the hand of nations, And those hating them rule over them,
42 og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
And their enemies oppress them, And they are humbled under their hand.
43 Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
He delivers them many times, And they rebel in their counsel, And they are brought low in their iniquity.
44 Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
And He looks on their distress When He hears their cry,
45 Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
And remembers His covenant for them, And is comforted, According to the abundance of His kindness.
46 Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
And He appoints them for mercies Before all their captors.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
Save us, O our God YHWH, and gather us from the nations, To give thanks to Your Holy Name, To glory in Your praise.
48 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
Blessed [is] YHWH, God of Israel, From age until age. And all the people said, “Amen, praise YAH!”
