Salmenes 106
1 Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Praise ye Jehovah. O give thanks to Jehovah, for he is good, for his loving kindness is forever.
2 Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
Who can utter the mighty acts of Jehovah, or show forth all his praise?
3 Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
Blessed are those who keep justice, and he who does righteousness at all times.
4 Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
Remember me, O Jehovah, with the favor that thou bear to thy people. O visit me with thy salvation,
5 so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
that I may see the prosperity of thy chosen, that I may rejoice in the gladness of thy nation, that I may glory with thine inheritance.
6 Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
We have sinned with our fathers. We have committed iniquity. we have done wickedly.
7 Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
Our fathers did not understand thy wonders in Egypt. They did not remember the multitude of thy loving kindnesses, but were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
8 Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
Nevertheless he saved them for his name's sake, that he might make his mighty power to be known.
9 og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
He also rebuked the Red Sea, and it was dried up. So he led them through the depths as through a wilderness.
10 og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
And he saved them from the hand of him who hated them, and redeemed them from the hand of the enemy.
11 og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
And the waters covered their adversaries; there was not one of them left.
12 Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
Then they believed his words. They sang his praise.
13 Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
They soon forgot his works. They did not wait for his counsel,
14 men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
but lusted exceedingly in the wilderness, and challenged God in the desert.
15 Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
And he gave them their request, but sent leanness into their soul.
16 Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
They also envied Moses in the camp, and Aaron the sanctified of Jehovah.
17 Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
The earth opened and swallowed up Dathan, and covered the company of Abiram.
18 og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
And a fire was kindled in their company. The flame burned up the wicked men.
19 Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
They made a calf in Horeb, and worshiped a molten image.
20 og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
Thus they changed their glory for the likeness of an ox that eats grass.
21 Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
They forgot God their Savior, who had done great things in Egypt,
22 undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
wondrous works in the land of Ham, and fearful things by the Red Sea.
23 Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
Therefore he said that he would destroy them, had not Moses his chosen stood before him in the breach, to turn away his wrath, lest he should destroy.
24 Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
Yea, they despised the pleasant land. They did not believe his word,
25 og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
but murmured in their tents, and did not hearken to the voice of Jehovah.
26 Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
Therefore he swore to them, that he would overthrow them in the wilderness,
27 og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
and that he would overthrow their seed among the nations, and scatter them in the lands.
28 Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
They also joined themselves to Baal-peor, and ate the sacrifices of the dead.
29 og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
Thus they provoked him to anger with their doings, and the plague broke in upon them.
30 Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
Then Phinehas stood up, and executed judgment, and so the plague was stayed.
31 og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
And that was reckoned to him for righteousness to all generations for evermore.
32 Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
They also angered him at the waters of Meribah, so that it went ill with Moses because of them,
33 for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
because they were rebellious against his spirit, and he spoke ill-advisedly with his lips.
34 Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
They did not destroy the peoples, as Jehovah commanded them,
35 men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
but mingled themselves with the nations, and learned their works,
36 og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
and served their idols, which became a snare to them.
37 og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
Yea, they sacrificed their sons and their daughters to demons,
38 og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
and shed innocent blood, even the blood of their sons and of their daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan. And the land was polluted with blood.
39 Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
Thus they were defiled with their works, and played the harlot in their doings.
40 Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
Therefore the wrath of Jehovah was kindled against his people, and he abhorred his inheritance.
41 Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
And he gave them into the hand of the nations. And those who hated them ruled over them.
42 og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
Their enemies also oppressed them, and they were brought into subjection under their hand.
43 Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
Many times he delivered them, but they were rebellious in their counsel, and were brought low in their iniquity.
44 Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
Nevertheless he regarded their distress when he heard their cry.
45 Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
And he remembered his covenant for them, and relented according to the multitude of his loving kindnesses.
46 Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
He also made them to be pitied by all those who carried them captive.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
Save us, O Jehovah our God, and gather us from among the nations, to give thanks to thy holy name, and to triumph in thy praise.
48 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
Blessed be Jehovah, the God of Israel, from everlasting even to everlasting. And let all the people say, Truly. Praise ye Jehovah.
