Salmenes 105
1 Prisa Herren, kalla på hans namn! Kunngjer millom folkeslagi hans storverk!
Perwerdigargha teshekkür éytinglar, Uning namini chaqirip iltija qilinglar, Uning qilghanlirini xelqler arisida ayan qilinglar!
2 Syng for honom, syng honom lov! tala um alle hans under.
Uninggha naxshilar éytip, Uni küylenglar; Uning pütkül karamet möjiziliri üstide séghinip oylininglar.
3 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
Muqeddes namidin pexirlinip danglanglar, Perwerdigarni izdigüchilerning köngli shadlansun!
4 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
Perwerdigarni hemde Uning küchini izdenglar, Didar-huzurini toxtimay izdenglar.
5 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
Uning yaratqan möjizilirini, Karamet-alametlirini hem aghzidin chiqqan hökümlirini este tutunglar,
6 de, etterkomarar av Abraham, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde!
I Uning quli Ibrahim nesli, Özi tallighanliri, Yaqupning oghulliri!
7 Han er Herren, vår Gud, yver all jordi gjeng hans domar.
U, Perwerdigar — Xudayimiz, Uning hökümliri pütkül yer yüzididur.
8 Han kjem æveleg i hug si pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
Özi tüzgen ehdisini ebediy yadida tutidu — — Bu Uning ming ewladqiche wedishleshken sözidur, —
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin eid til Isak;
Yeni Ibrahim bilen tüzgen ehdisi, Ishaqqa ichken qesimidur.
10 og han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel ei æveleg pakt,
U buni Yaqupqimu nizam dep jezmleshtürdi, Israilgha ebediy ehde qilip bérip: —
11 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut.»
«Sanga Qanaan zéminini bérimen, Uni mirasing bolghan nésiweng qilimen», — dédi,
12 Då dei var ein liten flokk, få og framande der,
— Gerche shu chaghda ularning sani az, Étiwargha élinmighan, shu yerdiki musapirlar bolsimu.
13 og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk,
Ular u yurttin bu yurtqa, Bu eldin u qebilige kézip yürdi;
14 let han ingen mann få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
U héchkimning ularni ézishige yol qoymidi, Ularni dep padishahlarghimu tenbih bérip: —
15 «Rør ikkje dei eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
Men mesih qilghanlirimgha tegme, Peyghemberlirimge yaman ish qilma! — dédi.
16 Og han kalla hunger inn yver landet, kvar studnad av brød braut han sund.
U ashu yurtqa acharchiliqni buyrudi, Tirek bolghan ash-nanni qurutuwetti.
17 Han sende ein mann fyre deim, til træl vart Josef seld.
U ulardin burun bir ademni ewetkenidi, Yüsüp qul qilip sétilghanidi.
18 Dei plåga hans føter i lekkjor, i jarn vart han lagd,
Uning putliri zenjirde aghridi, Uning jéni tömürge kirip qisildi;
19 til den tid då hans ord slo til, då Herrens ord viste at han var uskuldig.
Shundaqla ta özige éytilghan wehiy emelge ashurulghuche, Perwerdigarning söz-kalami uni sinap tawlidi;
20 Då sende kongen bod og løyste honom, Herren yver folkeslag gav honom fri.
Pirewn ademlirini ewetip uni boshatquzdi, Qowmlarning hökümdari uni hörlükke chiqardi.
21 Han sette honom til herre yver sitt hus, til å råda yver all hans eigedom;
Uni öz ordisigha ghojidar qilip qoydi, Pütün mal-mülkige bashliq qilip teyinlep,
22 so han skulde binda hans hovdingar etter sin vilje og læra hans eldste visdom.
Öz wezirlirini uning ixtiyarida bolup terbiyilinishke, Aqsaqallirigha danaliq ögitishke tapshurdi.
23 Og Israel kom til Egyptarland, og Jakob budde som gjest i Khams land.
Shuning bilen Israil Misirgha keldi, Yaquplar Hamning zéminida musapir bolup yashidi.
24 Og han let folket sitt aukast mykje og gjorde det sterkare enn fiendarne.
[Perwerdigar] Öz xelqini köp nesillik qilip, Ezgüchiliridin küchlük qildi.
25 Deira hjarto vende han um, so dei hata hans folk og lagde løynderåder upp mot hans tenarar.
U [Misirliqlarning] qelbide Öz xelqige nepret hasil qildi, Ularni Öz qullirigha hiyle-mikirlik bolushqa mayil qildi.
26 Han sende Moses, sin tenar, Aron som han hadde valt ut.
U Öz quli bolghan Musani, Özining tallighini Harunni yollidi.
27 Dei gjorde hans teikn imillom deim og under i Khams land.
Ular [Misirda] ilahiy alametlerni ayan qilip, Ham zéminida uning möjizilirini ornatti.
28 Han sende myrker og gjorde det myrkt, og dei var ikkje ulyduge imot hans ord.
Perwerdigar qarangghuluqni ewetip, [Zéminni] zulmetke qaplitiwetti; [Misirliqlar] Uning emrige qarshi turghan emesmu?
29 Han gjorde vatni deira til blod, og han drap deira fiskar.
U ularning sulirini qan’gha aylandurdi, Béliqlirini qurutiwetti.
30 Deira land kom til å kreka av froskar, jamvel i salarne til deira kongar.
Ularning yerlirini mizh-mizh paqilar basti, Shah-emirlirining hujrilirighimu ular tolup ketti.
31 Han tala, og det kom flugesvermar og my i heile landet deira.
U bir söz bilenla, ghuzh-ghuzh chiwinlar bésip keldi; Hemme bulung-puchqaqlarda ghing-ghing uchar chümüliler.
32 Han gav deim hagl for regn, logande eld i landet deira,
U yamghurning ornigha möldür yaghdurup, Bu zémin’gha yalqunluq ot chüshürdi.
33 og han slo ned deira vintre og fiketre og braut trei sund i landet deira.
U üzüm tallirini, enjur derexlirini urdi, Zémindiki derexlerni sunduruwetti.
34 Han tala, og det kom engsprettor og grashoppar i uteljande mengd,
U bir söz qilishi bilenla, chéketkiler keldi, Sansiz yutqur hasharetler mizhildap,
35 og dei åt upp all grode i deira land, og dei åt upp frukti av marki deira.
Zéminida bar bolghan giyahlarni yutuwetti, Étizlarning barliq hosullirini yep tügetti.
36 Og han slo alt fyrstefødt i landet deira, fyrstegrøda av all deira kraft.
[Axirda] zéminidiki barliq tunji tughulghanlarni, Ularning ghururi bolghan birinchi oghul balilirini qiriwetti.
37 Og han førde deim ut med sylv og gull, og det var ingen i hans ætter som snåva.
Öz xelqini bolsa, altun-kümüshlerni kötürgüzüp chiqardi, Qebililiride birsimu yiqilip chüshüp qalghini yoq.
38 Egyptarland gledde seg då dei drog ut; for rædsla for deim hadde falle yver deim.
Ularning chiqqinigha Misir xushal boldi, Chünki ularning wehimisi [Misirliqlargha] chüshti.
39 Han breidde ut ei sky til skyggje og eld til å lysa um natti.
U ulargha bulutni sayiwen bolushqa, Otni tünde nur bolushqa berdi.
40 Dei kravde, og han let vaktlar koma, og med himmelbrød metta han deim.
Ular soridi, U bödinilerni chiqardi, Ularni samawiy nan bilen qandurdi.
41 Han opna berget og vatn rann ut, det gjekk som ei elv gjenom turrlendet.
U tashni yardi, sular bulduqlap chiqti; Qaqasliqta deryadek aqti.
42 For han kom i hug sitt heilage ord, Abraham, sin tenar,
Chünki U bergen muqeddes sözini, Öz quli Ibrahimni este tutti.
43 og han førde sitt folk ut med gleda, sine utvalde med fagnadrop,
U xelqini shad-xuramliq bilen, Öz tallighinini shadiyane tenteniler bilen [azadliqqa] chiqardi.
44 og han gav deim landi åt heidningarne, og folkeslags arbeid tok dei til eigedom,
U ulargha ellerning zéminlirini bérip, Ularni xelqlerning ejir-méhnetlirige muyesser qildi,
45 at dei skulde halda hans fyresegner og taka vare på hans lover. Halleluja!
Bu, ularning Uning belgilimilirini tutup, Qanunlirigha itaet qilishi üchün idi! Hemdusana!
