Salmenes 105
1 Prisa Herren, kalla på hans namn! Kunngjer millom folkeslagi hans storverk!
CELEBRATE il Signore; predicate il suo Nome; Fate assapere i suoi fatti fra i popoli.
2 Syng for honom, syng honom lov! tala um alle hans under.
Cantategli, salmeggiategli, Ragionate di tutte le sue maraviglie.
3 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
Gloriatevi nel Nome della sua santità; Rallegrisi il cuor di coloro che cercano il Signore.
4 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
Cercate il Signore, e la sua forza; Cercate del continuo la sua faccia.
5 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
Ricordate le sue maraviglie ch'egli ha fatte; I suoi miracoli e i giudicii della sua bocca;
6 de, etterkomarar av Abraham, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde!
[O voi], progenie d'Abrahamo, suo servitore; Figliuoli di Giacobbe, suoi eletti.
7 Han er Herren, vår Gud, yver all jordi gjeng hans domar.
Egli [è] il Signore Iddio nostro; I suoi giudicii [son] per tutta la terra.
8 Han kjem æveleg i hug si pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
Egli si ricorda in eterno del suo patto, [E] in mille generazioni della parola [ch]'egli ha comandata;
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin eid til Isak;
[Del suo patto], ch'egli fece con Abrahamo; E del suo giuramento, [ch'egli fece] ad Isacco;
10 og han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel ei æveleg pakt,
Il quale egli confermò a Giacobbe per istatuto, [E] ad Israele [per] patto eterno;
11 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut.»
Dicendo: Io ti darò il paese di Canaan, [Per] sorte della vostra eredità.
12 Då dei var ein liten flokk, få og framande der,
Quantunque fosser ben poca gente, E forestieri in esso.
13 og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk,
E [mentre] essi andavano da una gente ad un'[altra], Da un regno ad un altro popolo,
14 let han ingen mann få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
Egli non permise che alcuno li oppressasse; Anzi gastigò eziandio dei re per amor loro,
15 «Rør ikkje dei eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
[E disse]: Non toccate i miei unti, E non fate alcun male a' miei profeti.
16 Og han kalla hunger inn yver landet, kvar studnad av brød braut han sund.
Poi egli chiamò la fame sopra la terra; [E] ruppe tutto il sostegno del pane.
17 Han sende ein mann fyre deim, til træl vart Josef seld.
Egli aveva mandato dinanzi a loro un uomo, [Cioè] Giuseppe, [che] fu venduto per servo;
18 Dei plåga hans føter i lekkjor, i jarn vart han lagd,
I cui piedi furono serrati ne' ceppi; La cui persona fu messa ne' ferri.
19 til den tid då hans ord slo til, då Herrens ord viste at han var uskuldig.
La parola del Signore lo tenne al cimento, Fino al tempo che venne ciò ch'egli aveva detto.
20 Då sende kongen bod og løyste honom, Herren yver folkeslag gav honom fri.
Allora il re mandò a farlo sciorre; Il dominator di popoli [mandò] a largheggiarlo.
21 Han sette honom til herre yver sitt hus, til å råda yver all hans eigedom;
Egli lo costituì padrone sopra la sua casa, E rettore sopra tutto il suo stato;
22 so han skulde binda hans hovdingar etter sin vilje og læra hans eldste visdom.
Per tenere a freno i suoi principi a suo senno; E per dare ammaestramento a' suoi anziani.
23 Og Israel kom til Egyptarland, og Jakob budde som gjest i Khams land.
Poi Israele entrò in Egitto; E Giacobbe dimorò come forestiere nel paese di Cam.
24 Og han let folket sitt aukast mykje og gjorde det sterkare enn fiendarne.
E [Iddio] fece grandemente moltiplicare il suo popolo; E lo rendè più possente che i suoi nemici.
25 Deira hjarto vende han um, so dei hata hans folk og lagde løynderåder upp mot hans tenarar.
Egli rivolse il cuor loro a odiare il suo popolo, A macchinar frode contro a' suoi servitori.
26 Han sende Moses, sin tenar, Aron som han hadde valt ut.
Egli mandò Mosè, suo servitore; Ed Aaronne, il quale egli aveva eletto.
27 Dei gjorde hans teikn imillom deim og under i Khams land.
Essi eseguirono fra loro i miracoli ch'egli aveva [loro] detti, E i suoi prodigi nella terra di Cam.
28 Han sende myrker og gjorde det myrkt, og dei var ikkje ulyduge imot hans ord.
Egli mandò le tenebre, e fece oscurar [l'aria]; Ed essi non furono ribelli alle sue parole.
29 Han gjorde vatni deira til blod, og han drap deira fiskar.
Egli cangiò le acque loro in sangue, E fece morire il lor pesce.
30 Deira land kom til å kreka av froskar, jamvel i salarne til deira kongar.
La terra loro produsse rane, [Ch'entrarono fin] nelle camere de' loro re.
31 Han tala, og det kom flugesvermar og my i heile landet deira.
Alla sua parola venne una mischia d'insetti, [E] pidocchi in tutte le lor contrade.
32 Han gav deim hagl for regn, logande eld i landet deira,
Egli mutò le lor pioggie in gragnuola, E in fuoco divampante nel lor paese;
33 og han slo ned deira vintre og fiketre og braut trei sund i landet deira.
E percosse le lor vigne, e i lor fichi; E fracassò gli alberi della lor contrada.
34 Han tala, og det kom engsprettor og grashoppar i uteljande mengd,
Alla sua parola vennero locuste, E bruchi senza numero;
35 og dei åt upp all grode i deira land, og dei åt upp frukti av marki deira.
Che rosero tutta l'erba nel lor paese, E mangiarono il frutto della lor terra.
36 Og han slo alt fyrstefødt i landet deira, fyrstegrøda av all deira kraft.
Poi egli percosse ogni primogenito nel lor paese, Le primizie d'ogni lor forza.
37 Og han førde deim ut med sylv og gull, og det var ingen i hans ætter som snåva.
E condusse fuori Israele con oro e con argento; E non vi fu alcuno, fra le sue tribù, [che fosse] fiacco.
38 Egyptarland gledde seg då dei drog ut; for rædsla for deim hadde falle yver deim.
Gli Egizi si rallegrarono della lor partita; Perciocchè lo spavento di essi era caduto sopra loro.
39 Han breidde ut ei sky til skyggje og eld til å lysa um natti.
Egli distese la nuvola, per coverta; Ed [accese] un fuoco, per alluminar[li] di notte.
40 Dei kravde, og han let vaktlar koma, og med himmelbrød metta han deim.
Alla lor richiesta egli addusse delle quaglie, E li saziò del pane del cielo.
41 Han opna berget og vatn rann ut, det gjekk som ei elv gjenom turrlendet.
Egli aperse la roccia, e [ne] colarono acque; Rivi corsero per i luoghi aridi.
42 For han kom i hug sitt heilage ord, Abraham, sin tenar,
Perciocchè egli si ricordò della parola della sua santità, [Detta] ad Abrahamo, suo servitore;
43 og han førde sitt folk ut med gleda, sine utvalde med fagnadrop,
E trasse fuori il suo popolo con allegrezza, E i suoi eletti con giubilo;
44 og han gav deim landi åt heidningarne, og folkeslags arbeid tok dei til eigedom,
E diede loro i paesi delle genti; Ed essi possedettero le fatiche de' popoli;
45 at dei skulde halda hans fyresegner og taka vare på hans lover. Halleluja!
Acciocchè osservassero i suoi statuti, E guardassero le sue leggi. Alleluia.
