Salmenes 105
1 Prisa Herren, kalla på hans namn! Kunngjer millom folkeslagi hans storverk!
Give thanks to the Lord, call on his name: make known his deeds among the nations.
2 Syng for honom, syng honom lov! tala um alle hans under.
Sing to him, make music to him, tell of all his wondrous works.
3 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
Make your boast in his holy name, be glad at heart, you who seek the Lord.
4 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
Seek after the Lord and his strength, seek his face evermore.
5 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
Remember the wonders he did, his portents, the judgments he uttered,
6 de, etterkomarar av Abraham, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde!
you who are offspring of Abraham, his servant, the children of Jacob, his chosen ones.
7 Han er Herren, vår Gud, yver all jordi gjeng hans domar.
He is the Lord our God: in all the earth are his judgments.
8 Han kjem æveleg i hug si pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
He remembers forever his covenant, his promise for a thousand generations
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin eid til Isak;
The covenant he made with Abraham, the oath he swore to Isaac,
10 og han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel ei æveleg pakt,
and confirmed as a statute to Jacob, a pact everlasting to Israel
11 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut.»
to give them the land of Canaan as the lot which they should inherit.
12 Då dei var ein liten flokk, få og framande der,
And when they were very few, few and but pilgrims therein,
13 og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk,
wandering from nation to nation, journeying from people to people,
14 let han ingen mann få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
he allowed no one to oppress them, even punishing kings for their sakes.
15 «Rør ikkje dei eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
He forbade them to touch his anointed, or do any hurt to his prophets.
16 Og han kalla hunger inn yver landet, kvar studnad av brød braut han sund.
When he called down famine on the land, and cut off the bread which sustained them,
17 Han sende ein mann fyre deim, til træl vart Josef seld.
he sent before them a man, Joseph, who was sold as a slave.
18 Dei plåga hans føter i lekkjor, i jarn vart han lagd,
His feet were galled with fetters, he was laid in chains of iron,
19 til den tid då hans ord slo til, då Herrens ord viste at han var uskuldig.
till the time that his word came to pass, the word of the Lord that had tried him.
20 Då sende kongen bod og løyste honom, Herren yver folkeslag gav honom fri.
The king sent and freed him, the ruler of nations released him.
21 Han sette honom til herre yver sitt hus, til å råda yver all hans eigedom;
He made him lord of his household, and ruler of all his possessions,
22 so han skulde binda hans hovdingar etter sin vilje og læra hans eldste visdom.
to admonish his princes at will and instruct his elders in wisdom.
23 Og Israel kom til Egyptarland, og Jakob budde som gjest i Khams land.
Thus Israel came into Egypt, Jacob sojourned in the land of Ham.
24 Og han let folket sitt aukast mykje og gjorde det sterkare enn fiendarne.
His people he made very fruitful, and mightier than their foes.
25 Deira hjarto vende han um, so dei hata hans folk og lagde løynderåder upp mot hans tenarar.
He inspired them to hate his people, and to deal with his servants craftily.
26 Han sende Moses, sin tenar, Aron som han hadde valt ut.
He sent his servant Moses, and Aaron whom he had chosen,
27 Dei gjorde hans teikn imillom deim og under i Khams land.
portents he wrought in Egypt, and signs in the land of Ham.
28 Han sende myrker og gjorde det myrkt, og dei var ikkje ulyduge imot hans ord.
Darkness he sent, and it fell: yet they gave no heed to his word.
29 Han gjorde vatni deira til blod, og han drap deira fiskar.
He turned their waters into blood, thus causing their fish to die.
30 Deira land kom til å kreka av froskar, jamvel i salarne til deira kongar.
Their land was alive with frogs, swarming even in the royal chambers.
31 Han tala, og det kom flugesvermar og my i heile landet deira.
At his command came flies, and lice in all their borders.
32 Han gav deim hagl for regn, logande eld i landet deira,
He gave them hail for rain and fire that flashed through the land,
33 og han slo ned deira vintre og fiketre og braut trei sund i landet deira.
smiting their vines and figs, breaking the trees of their border.
34 Han tala, og det kom engsprettor og grashoppar i uteljande mengd,
At his command came locusts, young locusts beyond all counting,
35 og dei åt upp all grode i deira land, og dei åt upp frukti av marki deira.
which ate every herb in the land, ate up, too, the fruit of their ground.
36 Og han slo alt fyrstefødt i landet deira, fyrstegrøda av all deira kraft.
He struck down in their land all the firstborn, the firstlings of all their strength
37 Og han førde deim ut med sylv og gull, og det var ingen i hans ætter som snåva.
Then forth he led Israel with silver and gold, and among his tribes no one was weary.
38 Egyptarland gledde seg då dei drog ut; for rædsla for deim hadde falle yver deim.
Egypt was glad when they left, for terror had fallen upon them.
39 Han breidde ut ei sky til skyggje og eld til å lysa um natti.
He spread out a cloud to screen them, and fire to give light in the night.
40 Dei kravde, og han let vaktlar koma, og med himmelbrød metta han deim.
He sent quails at their entreaty, and heavenly bread in abundance.
41 Han opna berget og vatn rann ut, det gjekk som ei elv gjenom turrlendet.
He opened the rock; waters gushed: in the desert they ran like a river.
42 For han kom i hug sitt heilage ord, Abraham, sin tenar,
For he remembered his holy promise to Abraham his servant.
43 og han førde sitt folk ut med gleda, sine utvalde med fagnadrop,
So he led out his people with joy, his elect with a ringing cry.
44 og han gav deim landi åt heidningarne, og folkeslags arbeid tok dei til eigedom,
And he gave them the lands of the nations, the fruit of their toil for possession,
45 at dei skulde halda hans fyresegner og taka vare på hans lover. Halleluja!
that so they might keep his statutes, and be of his laws observant. Hallelujah.
