Salmenes 105
1 Prisa Herren, kalla på hans namn! Kunngjer millom folkeslagi hans storverk!
Give thanks to the LORD, call upon His name; make known His deeds among the nations.
2 Syng for honom, syng honom lov! tala um alle hans under.
Sing to Him, sing praises to Him; tell of all His wonders.
3 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
Glory in His holy name; let the hearts of those who seek the LORD rejoice.
4 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
Seek out the LORD and His strength; seek His face always.
5 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
Remember the wonders He has done, His marvels, and the judgments He has pronounced,
6 de, etterkomarar av Abraham, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde!
O offspring of His servant Abraham, O sons of Jacob, His chosen ones.
7 Han er Herren, vår Gud, yver all jordi gjeng hans domar.
He is the LORD our God; His judgments carry throughout the earth.
8 Han kjem æveleg i hug si pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
He remembers His covenant forever, the word He ordained for a thousand generations—
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin eid til Isak;
the covenant He made with Abraham, and the oath He swore to Isaac.
10 og han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel ei æveleg pakt,
He confirmed it to Jacob as a decree, to Israel as an everlasting covenant:
11 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut.»
“I will give you the land of Canaan as the portion of your inheritance.”
12 Då dei var ein liten flokk, få og framande der,
When they were few in number, few indeed, and strangers in the land,
13 og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk,
they wandered from nation to nation, from one kingdom to another.
14 let han ingen mann få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
He let no man oppress them; He rebuked kings on their behalf:
15 «Rør ikkje dei eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
“Do not touch My anointed ones! Do no harm to My prophets!”
16 Og han kalla hunger inn yver landet, kvar studnad av brød braut han sund.
He called down famine on the land and cut off all their supplies of food.
17 Han sende ein mann fyre deim, til træl vart Josef seld.
He sent a man before them— Joseph, sold as a slave.
18 Dei plåga hans føter i lekkjor, i jarn vart han lagd,
They bruised his feet with shackles and placed his neck in irons,
19 til den tid då hans ord slo til, då Herrens ord viste at han var uskuldig.
until his prediction came true and the word of the LORD proved him right.
20 Då sende kongen bod og løyste honom, Herren yver folkeslag gav honom fri.
The king sent and released him; the ruler of peoples set him free.
21 Han sette honom til herre yver sitt hus, til å råda yver all hans eigedom;
He made him master of his household, ruler over all his substance,
22 so han skulde binda hans hovdingar etter sin vilje og læra hans eldste visdom.
to instruct his princes as he pleased and teach his elders wisdom.
23 Og Israel kom til Egyptarland, og Jakob budde som gjest i Khams land.
Then Israel entered Egypt; Jacob dwelt in the land of Ham.
24 Og han let folket sitt aukast mykje og gjorde det sterkare enn fiendarne.
And the LORD made His people very fruitful, more numerous than their foes,
25 Deira hjarto vende han um, so dei hata hans folk og lagde løynderåder upp mot hans tenarar.
whose hearts He turned to hate His people, to conspire against His servants.
26 Han sende Moses, sin tenar, Aron som han hadde valt ut.
He sent Moses His servant, and Aaron, whom He had chosen.
27 Dei gjorde hans teikn imillom deim og under i Khams land.
They performed His miraculous signs among them, and wonders in the land of Ham.
28 Han sende myrker og gjorde det myrkt, og dei var ikkje ulyduge imot hans ord.
He sent darkness, and it became dark— yet they defied His words.
29 Han gjorde vatni deira til blod, og han drap deira fiskar.
He turned their waters to blood and caused their fish to die.
30 Deira land kom til å kreka av froskar, jamvel i salarne til deira kongar.
Their land teemed with frogs, even in their royal chambers.
31 Han tala, og det kom flugesvermar og my i heile landet deira.
He spoke, and insects swarmed— gnats throughout their country.
32 Han gav deim hagl for regn, logande eld i landet deira,
He gave them hail for rain, with lightning throughout their land.
33 og han slo ned deira vintre og fiketre og braut trei sund i landet deira.
He struck their vines and fig trees and shattered the trees of their country.
34 Han tala, og det kom engsprettor og grashoppar i uteljande mengd,
He spoke, and the locusts came— young locusts without number.
35 og dei åt upp all grode i deira land, og dei åt upp frukti av marki deira.
They devoured every plant in their land and consumed the produce of their soil.
36 Og han slo alt fyrstefødt i landet deira, fyrstegrøda av all deira kraft.
Then He struck all the firstborn in their land, the firstfruits of all their vigor.
37 Og han førde deim ut med sylv og gull, og det var ingen i hans ætter som snåva.
He brought Israel out with silver and gold, and none among His tribes stumbled.
38 Egyptarland gledde seg då dei drog ut; for rædsla for deim hadde falle yver deim.
Egypt was glad when they departed, for the dread of Israel had fallen on them.
39 Han breidde ut ei sky til skyggje og eld til å lysa um natti.
He spread a cloud as a covering and a fire to light up the night.
40 Dei kravde, og han let vaktlar koma, og med himmelbrød metta han deim.
They asked, and He brought quail and satisfied them with the bread of heaven.
41 Han opna berget og vatn rann ut, det gjekk som ei elv gjenom turrlendet.
He opened a rock, and water gushed out; it flowed like a river in the desert.
42 For han kom i hug sitt heilage ord, Abraham, sin tenar,
For He remembered His holy promise to Abraham His servant.
43 og han førde sitt folk ut med gleda, sine utvalde med fagnadrop,
He brought forth His people with rejoicing, His chosen with shouts of joy.
44 og han gav deim landi åt heidningarne, og folkeslags arbeid tok dei til eigedom,
He gave them the lands of the nations, that they might inherit the fruit of others’ labor,
45 at dei skulde halda hans fyresegner og taka vare på hans lover. Halleluja!
that they might keep His statutes and obey His laws. Hallelujah!
