Salmenes 104
1 Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
Bless the LORD, my soul. The LORD, my God, you are very great. You are clothed with honour and majesty.
2 Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
He covers himself with light as with a garment. He stretches out the heavens like a curtain.
3 han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
He lays the beams of his rooms in the waters. He makes the clouds his chariot. He walks on the wings of the wind.
4 Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
He makes his messengers winds, and his servants flames of fire.
5 Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
He laid the foundations of the earth, that it should not be moved forever.
6 Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
You covered it with the deep as with a cloak. The waters stood above the mountains.
7 For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
At your rebuke they fled. At the voice of your thunder they hurried away.
8 - fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
The mountains rose, the valleys sank down, to the place which you had assigned to them.
9 Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
You have set a boundary that they may not pass over, that they don’t turn again to cover the earth.
10 Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
He sends springs into the valleys. They run amongst the mountains.
11 Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
They give drink to every animal of the field. The wild donkeys quench their thirst.
12 Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
The birds of the sky nest by them. They sing amongst the branches.
13 Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
He waters the mountains from his rooms. The earth is filled with the fruit of your works.
14 Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
He causes the grass to grow for the livestock, and plants for man to cultivate, that he may produce food out of the earth:
15 og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
wine that makes the heart of man glad, oil to make his face to shine, and bread that strengthens man’s heart.
16 Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
The LORD’s trees are well watered, the cedars of Lebanon, which he has planted,
17 der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
where the birds make their nests. The stork makes its home in the cypress trees.
18 Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
The high mountains are for the wild goats. The rocks are a refuge for the rock badgers.
19 Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
He appointed the moon for seasons. The sun knows when to set.
20 Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
You make darkness, and it is night, in which all the animals of the forest prowl.
21 Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
22 Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
The sun rises, and they steal away, and lie down in their dens.
23 Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
Man goes out to his work, to his labour until the evening.
24 Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
LORD, how many are your works! In wisdom, you have made them all. The earth is full of your riches.
25 Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
There is the sea, great and wide, in which are innumerable living things, both small and large animals.
26 Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
There the ships go, and leviathan, whom you formed to play there.
27 Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
These all wait for you, that you may give them their food in due season.
28 Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
You give to them; they gather. You open your hand; they are satisfied with good.
29 Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
You hide your face; they are troubled. You take away their breath; they die and return to the dust.
30 Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
You send out your Spirit and they are created. You renew the face of the ground.
31 Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
Let the LORD’s glory endure forever. Let the LORD rejoice in his works.
32 Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
He looks at the earth, and it trembles. He touches the mountains, and they smoke.
33 Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
I will sing to the LORD as long as I live. I will sing praise to my God while I have any being.
34 Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
Let my meditation be sweet to him. I will rejoice in the LORD.
35 Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
Let sinners be consumed out of the earth. Let the wicked be no more. Bless the LORD, my soul. Praise the LORD!
