Salmenes 104
1 Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
Bless O self my Yahweh O Yahweh God my you are great exceedingly splendor and majesty you are clothed.
2 Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
[you are] wrapping yourself Light like garment [you are] stretching out [the] heavens like tent curtain.
3 han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
The [one who] makes beams for on the waters upper rooms his the [one who] makes clouds chariot his the [one who] walks on [the] wings of [the] wind.
4 Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
[he is] making Messengers his winds servants his a fire flaming.
5 Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
He established [the] earth on foundations its not it will be shaken forever and ever.
6 Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
[the] deep Like clothing you covered it above [the] mountains they stood [the] waters.
7 For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
From rebuke your they fled! from [the] sound of thunder your they hurried away!
8 - fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
They went up mountains they went down valleys to [the] place which - you had established for them.
9 Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
A boundary you set [which] not they will pass! not they will return! to cover the earth.
10 Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
The [one who] sends forth springs in the wadis between [the] mountains they go!
11 Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
They give drink to every animal of [the] field they break wild donkeys thirst their.
12 Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
At them [the] bird[s] of the heavens it dwells from between foliage they give forth voice.
13 Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
[he is] watering Mountains from upper rooms his from [the] fruit of works your it is satisfied the earth.
14 Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
[he is] causing to grow Grass - for the cattle and vegetation for [the] labor of humankind to bring forth food from the earth.
15 og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
And wine - [which] it makes glad [the] heart of humankind to make shine faces from oil and food [which the] heart of humankind it sustains.
16 Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
They are satisfied [the] trees of Yahweh [the] cedars of Lebanon which he planted.
17 der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
Where there birds they make nests [the] stork [is] fir trees home its.
18 Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
[the] mountains High [belong] to the mountain goats crags [are] a refuge for the rock badgers.
19 Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
He made [the] moon for appointed times [the] sun it knows setting its.
20 Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
You make darkness and it may be night in it it moves about every animal of [the] forest.
21 Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
The young lions [are] roaring for the prey and to seek from God food their.
22 Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
It rises the sun they gather! and into dens their they lie down!
23 Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
He goes out a person to work his and to labor his until evening.
24 Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
How! they are many works your - O Yahweh all of them with wisdom you have made it is full the earth creature[s] your.
25 Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
This - the sea [is] great and wide of both hands [are] there moving thing[s] and there not [is] a number living creatures small with large.
26 Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
There ships they go about! Leviathan which you formed to play in it.
27 Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
All of them to you they wait! to give food their at appropriate time its.
28 Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
You give to them they gather! you open hand your they are satisfied! good thing[s].
29 Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
You hide face your they are terrified! you withdraw breath their they die! and to dust their they return!
30 Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
You send forth spirit your they are created! and you may renew [the] surface of [the] ground.
31 Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
May it be [the] glory of Yahweh for ever may he rejoice Yahweh in works his.
32 Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
The [one who] looks to the earth and it trembled he touches the mountains so they may smoke.
33 Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
I will sing to Yahweh in life my I will sing praises to God my in duration my.
34 Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
May it be pleasing to him meditation my I I rejoice in Yahweh.
35 Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
Let them be destroyed sinners - from the earth and wicked [people] - [be] again not they bless O self my Yahweh praise Yahweh.
