Salmenes 104
1 Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
Bless the LORD, O my soul. O LORD my God, you are very great; you are clothed with honour and majesty.
2 Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
Who cover yourself with light as with a garment: who stretch out the heavens like a curtain:
3 han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
Who lays the beams of his chambers in the waters: who makes the clouds his chariot: who walks upon the wings of the wind:
4 Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
Who makes his angels spirits; his ministers a flaming fire:
5 Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
Who laid the foundations of the earth, that it should not be removed for ever.
6 Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
You covered it with the deep as with a garment: the waters stood above the mountains.
7 For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
At your rebuke they fled; at the voice of your thunder they hasted away.
8 - fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
They go up by the mountains; they go down by the valleys unto the place which you have founded for them.
9 Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
You have set a bound that they may not pass over; that they turn not again to cover the earth.
10 Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
He sends the springs into the valleys, which run among the hills.
11 Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
They give drink to every beast of the field: the wild asses quench their thirst.
12 Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
By them shall the fowls of the heaven have their habitation, which sing among the branches.
13 Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
He waters the hills from his chambers: the earth is satisfied with the fruit of your works.
14 Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
He causes the grass to grow for the cattle, and herb for the service of man: that he may bring forth food out of the earth;
15 og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
And wine that makes glad the heart of man, and oil to make his face to shine, and bread which strengthens man's heart.
16 Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
The trees of the LORD are full of sap; the cedars of Lebanon, which he has planted;
17 der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
Where the birds make their nests: as for the stork, the fir trees are her house.
18 Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
The high hills are a refuge for the wild goats; and the rocks for the conies.
19 Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
He appointed the moon for seasons: the sun knows his going down.
20 Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
You make darkness, and it is night: wherein all the beasts of the forest do creep forth.
21 Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
22 Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
The sun arises, they gather themselves together, and lay them down in their dens.
23 Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
Man goes forth unto his work and to his labour until the evening.
24 Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
O LORD, how manifold are your works! in wisdom have you made them all: the earth is full of your riches.
25 Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
So is this great and wide sea, wherein are things creeping innumerable, both small and great beasts.
26 Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
There go the ships: there is that leviathan (sea serpent), whom you have made to play therein.
27 Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
These wait all upon you; that you may give them their food in due season.
28 Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
That you give them they gather: you open your hand, they are filled with good.
29 Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
You hide your face, they are troubled: you take away their breath, they die, and return to their dust.
30 Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
You send forth your spirit, they are created: and you renew the face of the earth.
31 Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
The glory of the LORD shall endure for ever: the LORD shall rejoice in his works.
32 Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
He looks on the earth, and it trembles: he touches the hills, and they smoke.
33 Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
I will sing unto the LORD as long as I live: I will sing praise to my God while I have my being.
34 Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
My meditation of him shall be sweet: I will be glad in the LORD.
35 Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
Let the sinners be consumed out of the earth, and let the wicked be no more. Bless you the LORD, O my soul. Praise all of you the LORD.
