Salmenes 104
1 Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
Bless the LORD, O my soul! O LORD my God, You are very great; You are clothed with splendor and majesty.
2 Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
He wraps Himself in light as with a garment; He stretches out the heavens like a tent,
3 han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
laying the beams of His chambers in the waters above, making the clouds His chariot, walking on the wings of the wind.
4 Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
He makes the winds His messengers, flames of fire His servants.
5 Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
He set the earth on its foundations, never to be moved.
6 Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
You covered it with the deep like a garment; the waters stood above the mountains.
7 For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
At Your rebuke the waters fled; at the sound of Your thunder they hurried away—
8 - fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
the mountains rose and the valleys sank to the place You assigned for them—
9 Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
You set a boundary they cannot cross, that they may never again cover the earth.
10 Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
He sends forth springs in the valleys; they flow between the mountains.
11 Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
They give drink to every beast of the field; the wild donkeys quench their thirst.
12 Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
The birds of the air nest beside the springs; they sing among the branches.
13 Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
He waters the mountains from His chambers; the earth is satisfied by the fruit of His works.
14 Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
He makes the grass grow for the livestock and provides crops for man to cultivate, bringing forth food from the earth:
15 og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
wine that gladdens the heart of man, oil that makes his face to shine, and bread that sustains his heart.
16 Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
The trees of the LORD have their fill, the cedars of Lebanon that He planted,
17 der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
where the birds build their nests; the stork makes her home in the cypresses.
18 Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
The high mountains are for the wild goats, the cliffs a refuge for the rock badgers.
19 Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
He made the moon to mark the seasons; the sun knows when to set.
20 Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
You bring darkness, and it becomes night, when all the beasts of the forest prowl.
21 Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
The young lions roar for their prey and seek their food from God.
22 Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
The sun rises, and they withdraw; they lie down in their dens.
23 Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
Man goes forth to his work and to his labor until evening.
24 Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
How many are Your works, O LORD! In wisdom You have made them all; the earth is full of Your creatures.
25 Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
Here is the sea, vast and wide, teeming with creatures beyond number, living things both great and small.
26 Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
There the ships pass, and Leviathan, which You formed to frolic there.
27 Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
All creatures look to You to give them their food in due season.
28 Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
When You give it to them, they gather it up; when You open Your hand, they are satisfied with good things.
29 Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
When You hide Your face, they are terrified; when You take away their breath, they die and return to dust.
30 Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
When You send Your Spirit, they are created, and You renew the face of the earth.
31 Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
May the glory of the LORD endure forever; may the LORD rejoice in His works.
32 Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
He looks on the earth, and it trembles; He touches the mountains, and they smolder.
33 Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
I will sing to the LORD all my life; I will sing praise to my God while I have my being.
34 Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
May my meditation be pleasing to Him, for I rejoice in the LORD.
35 Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
May sinners vanish from the earth and the wicked be no more. Bless the LORD, O my soul. Hallelujah!
