Salmenes 104
1 Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
Bless Jehovah, O my soul. O Jehovah my God, thou are very great. Thou are clothed with honor and majesty,
2 Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
who covers thyself with light as with a garment, who stretches out the heavens like a curtain,
3 han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
who lays the beams of his chambers in the waters, who makes the clouds his chariot, who walks upon the wings of the wind,
4 Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
who makes his agents spirits, his ministers a flame of fire,
5 Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
who laid the foundations of the earth that it should not be moved forever.
6 Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
Thou covered it with the deep as with a vesture. The waters stood above the mountains.
7 For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
At thy rebuke they fled. At the voice of thy thunder they hastened away.
8 - fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
The mountains rose, the valleys sank down to the place which thou had founded for them.
9 Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
Thou have set a bound that they may not pass over, that they turn not again to cover the earth.
10 Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
He sends forth springs into the valleys. They run among the mountains.
11 Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
They give drink to every beast of the field. The wild donkeys quench their thirst.
12 Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
By them the birds of the heavens have their habitation. They sing among the branches.
13 Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
He waters the mountains from his chambers. The earth is filled with the fruit of thy works.
14 Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
He causes the grass to grow for the cattle, and herbage for the service of man, that he may bring forth food out of the earth,
15 og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
and wine that makes glad the heart of man, and oil to make his face to shine, and bread that strengthens man's heart.
16 Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
The trees of Jehovah are full, the cedars of Lebanon, which he has planted,
17 der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
where the birds make their nests. As for the stork, the fir trees are her house.
18 Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
The high mountains are for the wild goats. The rocks are a refuge for the conies.
19 Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
He appointed the moon for seasons. The sun knows his going down.
20 Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
Thou make darkness, and it is night, during which all the beasts of the forest creep forth.
21 Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
22 Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
The sun arises; they get away, and lie down in their dens.
23 Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
Man goes forth to his work and to his labor until the evening.
24 Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
O Jehovah, how manifold are thy works! In wisdom have thou made them all. The earth is full of thy riches.
25 Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
Yonder is the sea, great and wide, in which are innumerable creeping things, both small and great beasts.
26 Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
There go the ships. There is leviathan, whom thou have formed to play in it.
27 Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
These all wait for thee, that thou may give them their food in due season.
28 Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
Thou give to them, they gather. Thou open thy hand, they are satisfied with good.
29 Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
Thou hide thy face, they are troubled. Thou take away their breath, they die, and return to their dust.
30 Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
Thou send forth thy Spirit, they are created, and thou renew the face of the ground.
31 Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
Let the glory of Jehovah endure forever. Let Jehovah rejoice in his works,
32 Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
who looks on the earth, and it trembles. He touches the mountains, and they smoke.
33 Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
I will sing to Jehovah as long as I live. I will sing praise to my God while I have any being.
34 Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
Let thy meditation be sweet to him. I will rejoice in Jehovah.
35 Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
Let sinners be consumed out of the earth, and let the wicked be no more. Bless Jehovah, O my soul. Praise ye Jehovah.
