Salmenes 103
1 Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
Davut'un mezmuru RAB'be övgüler sun, ey gönlüm! O'nun kutsal adına övgüler sun, ey bütün varlığım!
2 Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
RAB'be övgüler sun, ey canım! İyiliklerinin hiçbirini unutma!
3 Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
Bütün suçlarını bağışlayan, Bütün hastalıklarını iyileştiren,
4 han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
Canını ölüm çukurundan kurtaran, Sana sevgi ve sevecenlik tacı giydiren,
5 han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
Yaşam boyu seni iyiliklerle doyuran O'dur, Bu nedenle gençliğin kartalınki gibi tazelenir.
6 Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
RAB bütün düşkünlere Hak ve adalet sağlar.
7 Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
Kendi yöntemlerini Musa'ya, İşlerini İsrailliler'e açıkladı.
8 Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
RAB sevecen ve lütfedendir, Tez öfkelenmez, sevgisi engindir.
9 Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
Sürekli suçlamaz, Öfkesini sonsuza dek sürdürmez.
10 Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
Bize günahlarımıza göre davranmaz, Suçlarımızın karşılığını vermez.
11 For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
Çünkü gökler yeryüzünden ne kadar yüksekse, Kendisinden korkanlara karşı sevgisi de o kadar büyüktür.
12 So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
Doğu batıdan ne kadar uzaksa, O kadar uzaklaştırdı bizden isyanlarımızı.
13 Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
Bir baba çocuklarına nasıl sevecen davranırsa, RAB de kendisinden korkanlara öyle sevecen davranır.
14 For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
Çünkü mayamızı bilir, Toprak olduğumuzu anımsar.
15 Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
İnsana gelince, ota benzer ömrü, Kır çiçeği gibi serpilir;
16 Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
Rüzgar üzerine esince yok olur gider, Bulunduğu yer onu tanımaz.
17 Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
Ama RAB kendisinden korkanları sonsuza dek sever, Antlaşmasına uyan Ve buyruklarına uymayı anımsayan soylarına adil davranır.
18 mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
19 Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
RAB tahtını göklere kurmuştur, O'nun egemenliği her yeri kapsar.
20 Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
RAB'be övgüler sunun, ey sizler, O'nun melekleri, O'nun sözünü dinleyen, Söylediklerini yerine getiren güç sahipleri!
21 Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
RAB'be övgüler sunun, ey sizler, O'nun bütün göksel orduları, İsteğini yerine getiren kulları!
22 Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!
RAB'be övgüler sunun, Ey O'nun egemen olduğu yerlerdeki bütün yaratıklar! RAB'be övgüler sun, ey gönlüm!
