Salmenes 103
1 Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
Ipsi David. Benedic anima mea Domino et omnia, quæ intra me sunt, nomini sancto eius.
2 Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
Benedic anima mea Domino: et noli oblivisci omnes retributiones eius:
3 Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
Qui propitiatur omnibus iniquitatibus tuis: qui sanat omnes infirmitates tuas.
4 han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
Qui redimit de interitu vitam tuam: qui coronat te in misericordia et miserationibus.
5 han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
Qui replet in bonis desiderium tuum: renovabitur ut aquilæ iuventus tua:
6 Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
Faciens misericordias Dominus: et iudicium omnibus iniuriam patientibus.
7 Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
Notas fecit vias suas Moysi, filiis Israel voluntates suas.
8 Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
Miserator, et misericors Dominus: longanimis, et multum misericors.
9 Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
Non in perpetuum irascetur: neque in æternum comminabitur.
10 Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
Non secundum peccata nostra fecit nobis: neque secundum iniquitates nostras retribuit nobis.
11 For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
Quoniam secundum altitudinem cæli a terra: corroboravit misericordiam suam super timentes se.
12 So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
Quantum distat Ortus ab Occidente: longe fecit a nobis iniquitates nostras.
13 Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
Quomodo miseretur pater filiorum, misertus est Dominus timentibus se:
14 For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
quoniam ipse cognovit figmentum nostrum. Recordatus est quoniam pulvis sumus:
15 Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
homo, sicut fœnum dies eius, tamquam flos agri sic efflorebit.
16 Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
Quoniam spiritus pertransibit in illo, et non subsistet: et non cognoscet amplius locum suum.
17 Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
Misericordia autem Domini ab æterno, et usque in æternum super timentes eum. Et iustitia illius in filios filiorum,
18 mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
his qui servant testamentum eius: Et memores sunt mandatorum ipsius, ad faciendum ea.
19 Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
Dominus in cælo paravit sedem suam: et regnum ipsius omnibus dominabitur.
20 Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
Benedicite Domino omnes angeli eius: potentes virtute, facientes verbum illius, ad audiendam vocem sermonum eius.
21 Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
Benedicite Domino omnes virtutes eius: ministri eius, qui facitis voluntatem eius.
22 Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!
Benedicite Domino omnia opera eius: in omni loco dominationis eius, benedic anima mea Domino.
