Salmenes 103
1 Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
Ég vil lofa Guð af öllu hjarta.
2 Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
Ég vil vegsama Drottin og minnast allra velgjörða hans við mig.
3 Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
Hann fyrirgefur syndir mínar. Hann læknar mig.
4 han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
Hann frelsar mig frá dauða. Hann umlykur mig náð og miskunn.
5 han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
Hann hleður á mig gjöfum! Hann endurnýjar lífsþrótt minn og gerir mig sterkan sem örn.
6 Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
Hann réttir hlut þeirra sem misrétti þola.
7 Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
Hann opinberaði Móse vilja sinn og hver hann væri og einnig þjóð sinni Ísrael.
8 Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
Hann er miskunnsamur og mildur við þá sem eiga það ekki skilið. Hann er seinn til reiði og fullur náðar og kærleika.
9 Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
Hann er ekki langrækinn né eilíflega reiður.
10 Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
Hann hefur ekki refsað okkur fyrir syndir okkar eins og sanngjarnt var
11 For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
því að miskunn hans við þá sem óttast hann og heiðra, er eins há og himinninn er yfir jörðinni.
12 So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
Hann fleygði burt syndum okkar og það langt, já, eins langt og austrið er frá vestrinu!
13 Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
Eins og faðir miskunnar börnum sínum, eins hefur Drottinn miskunnað þeim sem óttast hann,
14 For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
því hann veit að við erum bara dauðlegir menn
15 Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
og að ævi okkar er stutt og líður hratt. Við erum eins og jurt sem vex og blómgast
16 Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
en skrælnar fyrr en varir í brennheitum vindinum, deyr og gleymist.
17 Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
En miskunn Drottins endist að eilífu fyrir þá sem reiða sig á orð hans og óttast hann.
18 mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
Og hjálpræði hans nær til barnabarnanna ef við höldum sáttmála hans og hlýðum boðum hans.
19 Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
Drottinn hefur reist sér hásæti á himnum og þaðan stjórnar hann heiminum.
20 Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
Lofið Drottin, þið voldugu englar sem framkvæmið skipanir hans og takið við fyrirmælum hans.
21 Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
Lofið Drottin, þið hersveitir englanna sem framfylgið vilja hans.
22 Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!
Öll verk Drottins, um víða veröld, lofa hann! Einnig ég vil lofa hann!
