Salmenes 103
1 Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
Of David. O my soul, bless the Lord; and all that is in me, his holy name.
2 Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
O my soul, bless the Lord; and forget not one of his benefits.
3 Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
He pardons all your sins, he heals all your diseases.
4 han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
He ransoms your life from the pit, he crowns you with kindness and pity.
5 han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
He gives you your heart’s desire, renewing your youth like the eagle’s.
6 Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
The Lord executes justice – and right for all who are wronged.
7 Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
He revealed his ways to Moses, his acts to the children of Israel.
8 Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
Full of pity and grace is the Lord, patient, and rich in kindness:
9 Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
he will not always chide, nor cherish his anger forever.
10 Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
Not after our sins has he dealt with us, nor requited us after our wickedness.
11 For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
For high as the heavens o’er the earth is his love over those who fear him.
12 So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
Far as is east from the west has he put our transgressions from us.
13 Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
As a father pities his children, so the Lord pities those who fear him;
14 For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
for well he knows our frame, he remembers that we are dust.
15 Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
A person’s days are as grass; blossoms like a flower of the meadow.
16 Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
At the breath of the wind it is gone, and the place thereof knows it no more.
17 Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
But the love of the Lord is eternal, and his kindness to children’s children,
18 mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
to those who keep his covenant and mindfully do his behests.
19 Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
The Lord has set his throne in the heavens; the whole world is under his sway.
20 Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
Bless the Lord, you angels of his, mighty heroes performing his word.
21 Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
Bless the Lord, all you his hosts, you servants who do his will.
22 Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!
Bless the Lord, all you his works, far as his sway extends. O my soul, bless the Lord.
