Salmenes 103
1 Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
For David himself. Bless the Lord, O my soul: and let all that is within me bless his holy name.
2 Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
Bless the Lord, O my soul, and never forget all he hath done for thee.
3 Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
Who forgiveth all thy iniquities: who healeth all thy diseases.
4 han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
Who redeemeth thy life from destruction: who crowneth thee with mercy and compassion.
5 han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
Who satisfieth thy desire with good things: thy youth shall be renewed like the eagle’s.
6 Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
The Lord doth mercies, and judgment for all that suffer wrong.
7 Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
He hath made his ways known to Moses: his wills to the children of Israel.
8 Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
The ford is compassionate and merciful: longsuffering and plenteous in mercy.
9 Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
He will not always be angry: nor will he threaten for ever.
10 Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
He hath not dealt with us according to our sins: nor rewarded us according to our iniquities.
11 For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
For according to the height of the heaven above the earth: he hath strengthened his mercy towards them that fear him.
12 So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
As far as the east is from the west, so far hath he removed our iniquities from us.
13 Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
As a father hath compassion on his children, so hath the Lord compassion on them that fear him:
14 For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
For he knoweth our frame. He remembereth that we are dust:
15 Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
Man’s days are as grass, as the flower of the field so shall he flourish.
16 Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
For the spirit shall pass in him, and he shall not be: and he shall know his place no more.
17 Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
But the mercy of the Lord is from eternity and unto eternity upon them that fear him: And his justice unto children’s children,
18 mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
To such as keep his covenant, And are mindful of his commandments to do them.
19 Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
The Lord hath prepared his throne in heaven: and his kingdom shall rule over all.
20 Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
Bless the Lord, all ye his angels: you that are mighty in strength, and execute his word, hearkening to the voice of his orders.
21 Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
Bless the Lord, all ye his hosts: you ministers of his that do his will.
22 Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!
Bless the Lord, all his works: in every place of his dominion, O my soul, bless thou the Lord.
