Salmenes 103
1 Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
[A Psalm] of David. Bless the Lord, O my soul; and all [that is] within me, [bless] his holy name.
2 Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
Bless the Lord, O my soul, and forget not all his praises:
3 Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
who forgives all your transgressions, who heals all your diseases;
4 han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
who redeems your life from corruption; who crowns you with mercy and compassion;
5 han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
who satisfies your desire with good things: [so that] your youth shall be renewed like [that] of the eagle.
6 Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
The Lord executes mercy and judgement for all that are injured.
7 Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
He made known his ways to Moses, his will to the children of Israel.
8 Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
The Lord is compassionate and pitiful, longsuffering, and full of mercy.
9 Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
He will not be always angry; neither will he be wrathful for ever.
10 Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
He has not dealt with us according to our sins, nor recompensed us according to our iniquities.
11 For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
For as the heaven is high above the earth, the Lord has [so] increased his mercy towards them that fear him.
12 So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
As far as the east is from the west, [so far] has he removed our transgressions from us.
13 Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
As a father pities [his] children, the Lord pities them that fear him.
14 For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
For he knows our frame: remember that we are dust.
15 Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
[As for] man, his days are as grass; as a flower of the field, so shall he flourish.
16 Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
For the wind passes over it, and it shall not be; and it shall know its place no more.
17 Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
But the mercy of the Lord is from generation to generation upon them that fear him, and his righteousness to children's children;
18 mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
to them that keep his covenant, and remember his commandments to do them.
19 Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
The Lord has prepared his throne in the heaven; and his kingdom rules over all.
20 Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
Bless the Lord, all you his angels, mighty in strength, who perform his bidding, [ready] to listen to the voice of his words.
21 Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
Bless the Lord, all you his hosts; [you] ministers of his that do his will.
22 Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!
Bless the Lord, all his works, in every place of his dominion: bless the Lord, O my soul.
