< Salmenes 103 >
1 Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
Bless Jehovah, O my soul, and all that is within me, bless his holy name.
2 Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
Bless Jehovah, O my soul, and forget not all his benefits,
3 Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
who forgives all thine iniquities, who heals all thy diseases,
4 han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
who redeems thy life from destruction, who crowns thee with loving kindness and tender mercies,
5 han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
who satisfies thy desire with good things, and thy youth is renewed like the eagle.
6 Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
Jehovah executes righteous acts, and judgments for all who are oppressed.
7 Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
He made known his ways to Moses, his doings to the sons of Israel.
8 Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
Jehovah is merciful and gracious, slow to anger, and abundant in loving kindness.
9 Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
He will not always chide, nor will he keep it forever.
10 Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
He has not dealt with us according to our sins, nor rewarded us according to our iniquities.
11 For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
For as the heavens are high above the earth, so great is his loving kindness toward those who fear him.
12 So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
As far as the east is from the west, so far has he removed our transgressions from us.
13 Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
Like as a father pities his sons, So Jehovah pities those who fear him.
14 For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
For he knows our frame. He remembers that we are dust.
15 Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
As for man, his days are as grass, as a flower of the field, so he flourishes.
16 Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
For the wind passes over it, and it is gone, and the place thereof shall know it no more.
17 Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
But the loving kindness of Jehovah is from everlasting to everlasting upon those who fear him, and his righteousness to son's sons,
18 mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
to such as keep his covenant, and to those who remember his precepts to do them.
19 Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
Jehovah has established his throne in the heavens, and his kingdom rules over all.
20 Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
Bless Jehovah, ye his agents, who are mighty in strength, who fulfill his word, hearkening to the voice of his word.
21 Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
Bless Jehovah, all ye his hosts, ye ministers of his, who do his pleasure.
22 Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!
Bless Jehovah, all ye his works in all places of his dominion. Bless Jehovah, O my soul.