Salmenes 102
1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
Zayıf düşünce derdini RAB'be döken mazlumun duası Ya RAB, duamı işit, Yakarışım sana erişsin.
2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
Sıkıntılı günümde yüzünü benden gizleme, Kulak ver sesime, Seslenince yanıt ver bana hemen.
3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
Çünkü günlerim duman gibi yok oluyor, Kemiklerim ateş gibi yanıyor.
4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
Yüreğim kırgın yemiş ot gibi kurudu, Ekmek yemeyi bile unuttum.
5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
Bir deri bir kemiğe döndüm Acı acı inlemekten.
6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
Issız yerlerdeki ishakkuşunu andırıyorum, Viranelerdeki kukumav gibiyim.
7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
Gözüme uyku girmiyor, Damda yalnız kalmış bir kuş gibiyim.
8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
Düşmanlarım bütün gün bana hakaret ediyor, Bana dil uzatanlar adımı lanet için kullanıyor.
9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
Kızıp öfkelendiğin için Külü ekmek gibi yiyor, İçeceğime gözyaşı katıyorum. Beni kaldırıp bir yana attın.
10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
Günlerim akşam uzayan gölge gibi yitmekte, Ot gibi sararmaktayım.
12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
Ama sen, sonsuza dek tahtında oturursun, ya RAB, Ünün kuşaklar boyu sürer.
13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
Kalkıp Siyon'a sevecenlik göstereceksin, Çünkü onu kayırmanın zamanıdır, beklenen zaman geldi.
14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
Kulların onun taşlarından hoşlanır, Tozunu bile severler.
15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
Uluslar RAB'bin adından, Yeryüzü kralları görkeminden korkacak.
16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
Çünkü RAB Siyon'u yeniden kuracak, Görkem içinde görünecek.
17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
Yoksulların duasına kulak verecek, Yalvarışlarını asla hor görmeyecek.
18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
Bunlar gelecek kuşak için yazılsın, Öyle ki, henüz doğmamış insanlar RAB'be övgüler sunsun.
19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
RAB yücelerdeki kutsal katından aşağı baktı, Göklerden yeryüzünü gözetledi,
20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
Tutsakların iniltisini duymak, Ölüm mahkûmlarını kurtarmak için.
21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
Böylece halklar ve krallıklar RAB'be tapınmak için toplanınca, O'nun adı Siyon'da, Övgüsü Yeruşalim'de duyurulacak.
22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
RAB gücümü kırdı yaşam yolunda, Ömrümü kısalttı.
24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
“Ey Tanrım, ömrümün ortasında canımı alma!” dedim. “Senin yılların kuşaklar boyu sürer!
25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
“Çok önceden attın dünyanın temellerini, Gökler de senin ellerinin yapıtıdır.
26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
Onlar yok olacak, ama sen kalıcısın. Hepsi bir giysi gibi eskiyecek. Onları bir kaftan gibi değiştireceksin, Geçip gidecekler.
27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.
Ama sen hep aynısın, Yılların tükenmeyecek.
28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
Gözetiminde yaşayacak kullarının çocukları, Senin önünde duracak soyları.”
