Salmenes 102
1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
Oratio inopis, cum augeretur, Cum anxius fuerit, et in conspectu Domini effunderet precem suam. Domine exaudi orationem meam: et clamor meus ad te veniat.
2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
Non avertas faciem tuam a me: in quacumque die tribulor, inclina ad me aurem tuam. In quacumque die invocavero te, velociter exaudi me.
3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
Quia defecerunt sicut fumus dies mei: et ossa mea sicut cremium aruerunt.
4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
Percussus sum ut foenum, et aruit cor meum: quia oblitus sum comedere panem meum.
5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
A voce gemitus mei adhaesit os meum carni meae.
6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
Similis factus sum pellicano solitudinis: factus sum sicut nycticorax in domicilio.
7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
Vigilavi, et factus sum sicut passer solitarius in tecto.
8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
Tota die exprobrabant mihi inimici mei: et qui laudabant me adversum me iurabant.
9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
Quia cinerem tamquam panem manducabam, et potum meum cum fletu miscebam.
10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
A facie irae indignationis tuae: quia elevans allisisti me.
11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
Dies mei sicut umbra declinaverunt: et ego sicut foenum arui.
12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
Tu autem Domine in aeternum permanes: et memoriale tuum in generatione et generationem.
13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
Tu exurgens misereberis Sion: quia tempus miserendi eius, quia venit tempus.
14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
Quoniam placuerunt servis tuis lapides eius: et terrae eius miserebuntur.
15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
Et timebunt Gentes nomen tuum Domine, et omnes reges terrae gloriam tuam.
16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
Quia aedificavit Dominus Sion: et videbitur in gloria sua.
17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
Respexit in orationem humilium: et non sprevit precem eorum.
18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
Scribantur haec in generatione altera: et populus, qui creabitur, laudabit Dominum:
19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
Quia prospexit de excelso sancto suo: Dominus de caelo in terram aspexit:
20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
Ut audiret gemitus compeditorum: ut solveret filios interemptorum:
21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
Ut annuncient in Sion nomen Domini: et laudem eius in Ierusalem.
22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
In conveniendo populos in unum, et reges ut serviant Domino.
23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
Respondit ei in via virtutis suae: Paucitatem dierum meorum nuncia mihi.
24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
Ne revoces me in dimidio dierum meorum: in generatione et generationem anni tui.
25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
Initio tu Domine terram fundasti: et opera manuum tuarum sunt caeli.
26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
Ipsi peribunt, tu autem permanes: et omnes sicut vestimentum veterascent. Et sicut opertorium mutabis eos, et mutabuntur:
27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.
tu autem idem ipse es, et anni tui non deficient.
28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
Filii servorum tuorum habitabunt: et semen eorum in saeculum dirigetur.
