Salmenes 102

1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!

Preghiera dell’afflitto quand’è abbattuto e spande il suo lamento dinanzi all’Eterno. Deh ascolta la mia preghiera, o Eterno, e venga fino a te il mio grido!

2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!

Non mi nasconder la tua faccia nel dì della mia distretta; inclina a me il tuo orecchio; nel giorno che io grido, affrettati a rispondermi.

3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.

Poiché i miei giorni svaniscono come fumo, e le mie ossa si consumano come un tizzone.

4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.

Colpito è il mio cuore come l’erba, e si è seccato; perché ho dimenticato perfino di mangiare il mio pane.

5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.

A cagion della voce dei miei gemiti, le mie ossa s’attaccano alla mia carne.

6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.

Son simile al pellicano del deserto, son come il gufo de’ luoghi desolati.

7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.

Io veglio, e sono come il passero solitario sul tetto.

8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.

I miei nemici m’oltraggiano ogni giorno; quelli che son furibondi contro di me si servon del mio nome per imprecare.

9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt

Poiché io mangio cenere come fosse pane, e mescolo con lagrime la mia bevanda,

10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.

a cagione della tua indignazione e del tuo cruccio; poiché m’hai levato in alto e gettato via.

11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.

I miei giorni son come l’ombra che s’allunga, e io son disseccato come l’erba.

12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.

Ma tu, o Eterno, dimori in perpetuo, e la tua memoria dura per ogni età.

13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.

Tu ti leverai ed avrai compassione di Sion, poiché è tempo d’averne pietà; il tempo fissato è giunto.

14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.

Perché i tuoi servitori hanno affezione alle sue pietre, ed hanno pietà della sua polvere.

15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.

Allora le nazioni temeranno il nome dell’Eterno, e tutti i re della terra la tua gloria,

16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;

quando l’Eterno avrà riedificata Sion, sarà apparso nella sua gloria,

17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.

avrà avuto riguardo alla preghiera dei desolati, e non avrà sprezzato la loro supplicazione.

18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,

Questo sarà scritto per l’età a venire, e il popolo che sarà creato loderà l’Eterno,

19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi

perch’egli avrà guardato dall’alto del suo santuario; dal cielo l’Eterno avrà mirato la terra

20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,

per udire i gemiti de’ prigionieri, per liberare i condannati a morte,

21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,

affinché pubblichino il nome dell’Eterno in Sion e la sua lode in Gerusalemme,

22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.

quando i popoli e i regni si raduneranno insieme per servire l’Eterno.

23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.

Egli ha abbattuto le mie forze durante il mio cammino; ha accorciato i miei giorni.

24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.

Io ho detto: Dio mio, non mi portar via nel mezzo dei miei giorni; i tuoi anni durano per ogni età.

25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.

Tu fondasti ab antico la terra, e i cieli son l’opera delle tue mani.

26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;

Essi periranno, ma tu rimani; tutti quanti si logoreranno come un vestito; tu li muterai come una veste e saranno mutati.

27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.

Ma tu sei sempre lo stesso, e gli anni tuoi non avranno mai fine.

28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.

I figliuoli de’ tuoi servitori avranno una dimora, e la loro progenie sarà stabilita nel tuo cospetto.